KammerCast 7 – Dobbel trøbbel

Dette blir en ganske lang podcast da man slo sammen to episoder i én.
Denne gangen tar man for seg Steam sin første positive anmeldelses-bombing, Mario Kart Tour og hvor fæt det ser ut, Sonic-filmen blir utsatt, Huawei, Apex går ned i salg, Travis Strikes Back kommer til PC, Death Stranding gir fremdeles ingen mening, Mario Maker 2 lar deg ikke spille med venner og Smash VR?

Fett ekke lett

Dette er noe av det mest merksnodige jeg gjør hvert år – å skrive et blogginnlegg på 17. mai. Noen tradisjoner skapes, og noen tradisjoner holdes. Disse blogginnleggene er et slags bevis på begge deler. Bare se på det fremhevde bildet. Samme drittfiguren med det samme forbanna flagget hvert år.

Hva slags tradisjoner har man skapt for 17. mai? Jo, det å spise seg feit, og drite i alle forpliktelsene sine for en enkel dag. Hva mer kan man ønske seg? Hva? Å ikke bli feit? Det er bare teit!

Det var bare et par måneder siden , mens man spilte Monster Hunter, at man kom til å snakke om Sonic Adventure 2. Arni mente det hadde tapt seg helt, og jeg påstod det fremdeles var et bra spill. Da spurte han meg om hvor mange år siden jeg spilte det sist. Svaret mitt tok han litt på sengen; hvert eneste år!

Helt siden 7. klasse på barneskolen har jeg spilt Sonic Adventure 2 på denne dagen. Kanskje ikke veldig mye, men nok til å mimres om at jeg og Kenneth spilte det sammen på kjøkken-TV-en i Nilsemarka. I år fyrte jeg opp GameCube-utgaven; den jeg spite på som liten gutt. Disken begynner å bli noe sliten, men spillet ruller enn så lenge rundt; akkurat som jeg gjør når jeg snubler i en nedoverbakke.

Tradisjonen holdes ved like.

Jeg sniker inn en KammerCast her i dag. Det var såpass «viktige» nyheter at jeg tok meg tiden til å lage episoden mellom alle måltidene i dag.

Gratulerer med dagen, folkens. Håper dere har fått spilt mye fornuftig og fått i dere minst en krone-is.

Forskjell på folk

Da var jeg her igjen — like plagsom og tilfeldig som alltids. Følte for å skrible ned noen greier siden det var en stund siden sist. Ikke at noen har savnet meg, og slikt er fullt forståelig.

Dere vet når en vits blir brukt så mange ganger at det blir litt slitsomt? Vitser som kan virke som de prøver å hinte til noe underliggende, eller at de forsøker å lure ut en form for sosial aksept av ofrene av vitsene? Slike «vitser» som den over? Er ikke dere ikke lei dem? Begynner de nesten ikke å bli på grensa til ubehagelige? Vel, synd for dere! De kommer ikke til å forsvinne med det første.

Det har skjedd et og annet her i det siste. Stort sett går alt dog ved det vante, men Bestefar hang hatten på knaggen her forleden. Fyren ble gammel, men liten trøst allikevel. Dagene går nå fremover for oss andre da, så man får gjøre det beste ut av det.

Men om skal ha noe spillrelevant på denne retrospillbloggen, så kan man jo nevne et og annet. Jeg kom meg (som tidligere nevnt) til kvartfinalen i NM i King of Fighters 98′ under retrospillmessa i Sandefjord — SNK-sponset og alt. Når sant skal sies så kom jeg meg kun så langt som jeg gjorde pga av walkover, men det trenger dere ikke å vite! Det var dog to som tok flyet fra Brasil og Sør-Korea som vant NM-et. Ble litt rart syntes jeg at folk kunne kommer internasjonalt for å representere Norge i VM. Da jeg luftet dette for andre deltakere fikk jeg kommentarer som «Nå skal man ikke dømme andre pga utelandsopprinnelse.» Merker jeg blir oppgitt over folk. Kunne man jo holdt den internasjonale finalen i Norge før den internasjonale finalen i Hong Kong om man tillater andre land å stille for Norge.

Og når vi er inne på teamet «diskriminering», så er det en ting som trolig ikke er noe mindre enn fjollete jeg har lyst å ta opp. Super Smash Bros. Ultimate nærmer seg nå , og det blir offentliggjort en del nye karakterer. Samtidig går det rundt en del rykter om Son Gokus inkludering i spillet. Selvfølgelig skjer det ikke, men det stopper ikke folk fra å sloss om hva de synes er rett og galt som om livet stod på spill… over kommentarfelt på nett.

Av det folk flest uttrykker er at de ikke vil ha Son Goku der fordi «han er ikke originalt en spillfigur». Tenk litt over det; Smash er et spill, ment for å ha det moro. Son Goku er fra en tegneserie, og tegneserier er ment for å ha det moro! Hvorfor er det så sabla viktig om han originalt er en spillfigur eller ikke? Han har vært med i over 83 spill siden 1986 – uten å regne med alle portene! Han har flere eksklusive spill på Nintendo-plattformer enn mange andre Smash-figurer. Han har vært videospillfigur lengre enn jeg har levd. Kan man ikke bare slutte å lage tulleregler og heller bare ha det gøy? (Sier jeg som åpenbart er irritert over temaet – som jeg også bagatelliserer appotil). Jeg misliker Olimar og Diddy Kong, men du ser ikke meg klikke i vinkel over at de er der.

«Folk» kommenterer også at om Son Goku inkluderes, så vil Pandoras eske åpnes og «alt vil slippe inn». Regner med folk referer til animer, og kan dog være enig at ikke alt passer seg i Smash, men se nå på Soul Calibur-serien. De har karakterer som Darth Vader og Spawn. De har da ikke druktnet over med «skitne» figurer de? Også blir det nevnt at Sakurai har sagt at det ikke kommer animefigurer til Smash, men folkens; mannen har sagt masse som at Ridley var for stor for Smash. «Folk» må slappe av og bare la folk få ønske seg det de vil. Kommer Son Goku, så kommer Son Goku. Mest sannsynlig så gjør han ikke det, men la nå folk få leve i håpet. Det er tross alt bare videospill.

Ja, jeg har også vært veldig aktiv på Warhammer-fronten igjen. Sånt går litt i bølger, men nå har jeg prøvd virkelig hardt å holde meg skikkelig ajour med nye Soul Wars. Har lest 6 Warhammer-bøker, satt meg inn i de nye reglene og begynt å gjennoppta Ogre-armeen min for første gang på sånn 10+- år. Har også begynt å spille litt Warhammer Champions (som jeg kan komme mer inn på siden), laget ny WH-app fra bunn av og fått Geo til å begynne med spillet + jeg har anskaffet luftkompressor så jeg kan spraymale figurene mine. Kan prøve å gjøre noe ut av det her på bloggen.

Ja, kan vel nevne jeg overlevde nok en bursdag. Fikk Stian, Erik, Kenneth, Peter og Claire over på Mirawa i Drammen å feira der. Ganske tradisjon, men første gang uten Fatter’n så var litt spesielt. Fikk brukbart med gaver og, ikke alltid det renner inn slikt, så fornøyd på det planet for å si det slik.

Håper skolestart og slikt ikke har vært brutal for folket, også sees vi før dere har lyst til det!