Dette er noe av det mest merksnodige jeg gjør hvert år – å skrive et blogginnlegg på 17. mai. Noen tradisjoner skapes, og noen tradisjoner holdes. Disse blogginnleggene er et slags bevis på begge deler. Bare se på det fremhevde bildet. Samme drittfiguren med det samme forbanna flagget hvert år.
Hva slags tradisjoner har man skapt for 17. mai? Jo, det å spise seg feit, og drite i alle forpliktelsene sine for en enkel dag. Hva mer kan man ønske seg? Hva? Å ikke bli feit? Det er bare teit!
Det var bare et par måneder siden , mens man spilte Monster Hunter, at man kom til å snakke om Sonic Adventure 2. Arni mente det hadde tapt seg helt, og jeg påstod det fremdeles var et bra spill. Da spurte han meg om hvor mange år siden jeg spilte det sist. Svaret mitt tok han litt på sengen; hvert eneste år!
Helt siden 7. klasse på barneskolen har jeg spilt Sonic Adventure 2 på denne dagen. Kanskje ikke veldig mye, men nok til å mimres om at jeg og Kenneth spilte det sammen på kjøkken-TV-en i Nilsemarka. I år fyrte jeg opp GameCube-utgaven; den jeg spite på som liten gutt. Disken begynner å bli noe sliten, men spillet ruller enn så lenge rundt; akkurat som jeg gjør når jeg snubler i en nedoverbakke.
Tradisjonen holdes ved like.
Jeg sniker inn en KammerCast her i dag. Det var såpass «viktige» nyheter at jeg tok meg tiden til å lage episoden mellom alle måltidene i dag.
Gratulerer med dagen, folkens. Håper dere har fått spilt mye fornuftig og fått i dere minst en krone-is.