Jeg forstår meg virkelig ikke på meg selv til tider. Jeg gjør aldri noe ut av denne bloggen lenger, men 17. mai skal jeg for enhver pris poste noe på. Det verste er at innholdet er ganske likt fra år til år, da jeg gjør akkurat det samme hver eneste 17. mai.
Dette året var jo ganske spesielt, da man ikke for lov til å samles til tog osv. Det stoppet ikke naboene fra å gi blanke i bakgården her. Folk sto «oppå» hverandre og spilte av klassikeren som kommer hvert år: «Forelska i Lærer’n Remix». Det var også et par stykker som prøvde seg på trombone og trompet hørtes det ut som, og det man faktisk kunne høre – med mitt elendige gehør – var at det ikke hørtes bra ut. De skal ha at de prøvde.
Årets meny ble som de forrige årene; rislapper med laks, djevelegg og Sonic chillidogs; og klarte seff å få en dråpe med kokende olje på pekefingeren i det jeg skulle pakke sammen. Dagens program gikk til litt pugging, men fikk selvfølgelig spilt litt på Sonic Adventure 2 som jeg har gjort hvert eneste år siden 7. klassen. Dette året ble det på Steam for jeg hadde rett og slett ikke tid til å rigge opp noen retrokonsoller, men det var jo kult med en 1440p presentasjon av spillet. Med andre ord så var det ikke mye spennende som skjedde, men det er jo greit at man får opprettholdt noen tradisjoner som begynner å sitte litt nå.
Ellers har det vært ganske mye fokus på Final Fantasy i det siste, sammen med nestegenerasjons konsoller og alt som følger med. Men akkurat Final Fantasy ble det mye prat om blant kamerater pga lanseringen av FFVIIR. Jeg har personlig ikke spilt det enda, men jeg planlegger det engang i fremtiden.
Det ble så mye snakk om de forskjellige FF-spillene at jeg her en natt våknet brått og følte virkelig for å sjekke ut FFX HD. Hadde det på Switch, så trengte ikke engang å rulle den tønne-formende kroppen min ut av sengen engang for å komme i gang.
Selvfølgelig med moderasjon, men det å starte opp FFX blir aldri gammelt, og gir en veldig kraftig inntrykk. Musikken, stemningen og bare hele gjennomføringen til spillet manifesteres igjennom et enkelt intro-filmklipp, og følelsene bare renner over. Hvilke følelser har hvalrosser spør du? Vanskelig å sette fingeren—loffen på det, men indre ro samtidig som angst kanskje? Gir ingen mening? Godt. Det ga ingen mening at jeg bare skulle våkne opp midt på natta for å spille FFX heller.
Hadde det ikke vært for tradisjonen så hadde jeg droppet denne posten totalt. Har det egentlig ganske travelt fram til tirsdag, men hey; jeg er ikke typen som lar dere slippe billig unna denne dagen. Og ja, jeg skal forsøke å komme med et nytt fremhevet 17. mai-bilde etterhvert!
