Advarsel: Vil inneholde selvpromotering, geeky skryting og show off.
Fra gammelt av har jeg og bruder’n hatt Nintendo og Playstation side om side. Aldri hadde vi hørt om Sega, annet enn Pinsvinet Sonic som gikk på TV, og ikke brydde vi oss noen gang om Xbox da den kom ut heller. For oss kids var Xbox: «En svak PC på TV-skjerm.»
I alle mine år som Nintendo Fan Boy har jeg aldri vært så engasjert i konsoll som jeg er nå. Ja jøss, Game Boy med farger var helt konge, og mer sittesår enn hva man fikk av Super Mario 64 har jeg aldri hatt, men dagens spill er mer mangfoldig enn det det var tilbake på 90-tallet. Den gangen måtte man være en svett nerd i en mørk kjeller for å være engasjert gamer. I dag kan man stå fram som gamer, og ingen er dømmende lenger. Er stygt å le og peke på svette nerder idag, med et så politisk korrekt land vi har. Spill er mer for alle nå, og man trenger ikke, jeg gjentar, trenger ikke nødvendigvis være en hvalross for å spille… Ikke nødvendigvis *oink*.
Nå fikk jeg, i anledning Gamescom, testet både Xbox One og PS4, og her er hva jeg har å komme med.
Xbox One
Da jeg var med Spillfeber til Tyskland, var vi de eneste fra Norge som ble invitert til Microsoft sitt Xbox Vip Party (Kan legge ut bilder siden). Der var et ganske så overdådig opplegg, med Xbox One-piker og konsoller absolutt over alt. Her fikk man mulighet til å valse i lanseringstitler, mens man hadde en eller annen tysk PR-konsulent hengende over deg, for å overbevise deg om at dette spillet var bra. I noen tilfeller var dette nødvendig, men aldri behjelpelig, om dette ga noen menig.
Kontrollen fikk meg til å gå rett tilbake til barndommen. Ikke på den nostalgiske måten, men på den fæle måte med at kontrollen føltes for svær for handa mi, selv om den egentlig ikke var det. Grunnen til dette var plasseringen, eller misplasseringen av kontrollspaken. Den var plassert relativt høyt opp på kontrolleren, så man ble tvunget til å strekke på tommelen for å nå spaken. Litt samme opplevelsen man hadde med originale Xbox-kontrolleren.
Lanseringstitlene virket sånn midt på treet. Min favoritt der var «Ryse: Son of Rome». Gladiatorspill med «300» saktefilm-effekt. Ellers hadde man kjente titler som Forza som hadde sugen grafikk, tilnærmet lik Xbox 360 versjonen. Dead Risning 3, FIFA 14 med eksusivt innhold. Peggle 2 som er et vanvittig dypt og nervepirrende utenom vanlige dimensjoner. Alt i alt så grafikken kurant ut, men hadde den veldig ofte med å droppe FPS’n betraktelig. Nå har Microsoft klokket opp CPU’n fra 1.6 til 1.75 GHz, og gitt GPU’n en boost fra 800 til 853 Mhz. Tror ikke dette er løsningen, men det vil nok hjelpe litt på problemet.
Designet er ganske fresht på Xbone (Det er det jeg kommer til å referere til når jeg snakker om Xbox One framover, siden jeg ikke får lov på Spillfeber), og kontrolleren ser bare macho ut. En ting som også var greit med Xbone, var Kinect-kameraet. Det responderte bra, god bildekvalitet og ser for meg mange gode nyskapende titler med denne funksjonen. Eneste problemet med Microsoft, var da man trodde du hadde tørket av seg dritten de hadde dreti på låret sitt, tok de å skøyt en kule i foten istedenfor, ved blant annet å gjøre Kinect frivillig, og usette lanseringen i Norge til neste år.
Ja, mange ble sikkert veldig glad da man fikk nyheten om at Kinect blir frivillig, og ikke nødvendig å ha kameraet koblet til konsollen i det hele tatt. Det jeg tenker om dette, er at Kinect kommer til å bli en gimmick som ikke utviklerene kan regne med at spilleren har lenger. Så da blir de nødt i mange tilfeller, å boikotte den ene sjangsen gamere hadde til å se seg selv, og all svetten de produserer nedi den mørke kjelleren.
Playstaion 4
Sony var ikke like generøse, eller desperate, som Microsoft var, og inviterte oss bare til pressekonferanse. De som faktisk lot meg prøve PS4, de to gangene jeg fikk prøve konsollen, var ingen andre enn selveste EA. Det var store titler som Battlefield 4 og Need for Speed Rivals som ble prøvekjørt. Det var ingen overvelmende grafikk forbedring, men NFS:R kunne iallefall vise fram noe oppgradering på det planet i forhold til Forza. Battlefield imponerte en god del mer, med å holde 60 FPS gjennom hele kampen. Da har den iallefall tatt igjen Game Boy som hadde 59.7 FPS tilbake i 1989, noe PS360 ikke kunne skryte mye særlig av.
Kontrolleren føltes herlig å holde, hadde en god tyngde i forhold til PS3 sin, som etter min mening har vært for lett i vekt. Spakene hadde en utforming som bare glødet:»Velkommen til PS4 spa, herr Kammerstens tomler.» De var fantastiske, at noe så enkelt og så digg ikke kom for mange mange år siden. Man fikk et godt grep om kontrolleren, men allikevel en slags følelse at kontrolleren var billig. (Ingenting i forhold til Wii U-spillbrettet!)
Konklusjon
Dette ble noe overflødig, og for dere som ikke har prøvd streverne, vil ikke dette blir noen god kilde for endelig avgjørelse, men heller en liten veileder. Så *trommerull*, var min avgjørende avgjørelse kommet. Den konsollen jeg mener vil bli best nå ved juletider(Xbone kommer neste år!) er…
Serien går til mitt hjertebarnsmerke, Nintendo Wii U. Er det en ting jeg misliker så er det at folk ikke regner med Wii U som neste gen. konsoll. Grafikk er ikke alt ved en konsoll. Hvis det var slik man skulle tenke, så ville jo PS4 med sin 50% sterkere GPU, være et skritt lengre enn Xbox One? Ja, Wii U er ikke helt klar enda, og det har hardbarka fans fått lide for istedenfor Nintendo selv. Dette er trist for oss, men med Nintendos storsatsning på spill i høst, vil Wii U ha et bedre underholdnings potensiale enn PS4 og Xbone. Hvem det blir å gjøre det bedre utover neste år gjenstår å se… Fra den svette mørke kjelleren jeg skriver denne posten i fra.