Etter å ha forkjært på en øy ute i et ukjent farvann… kunne man jo også ha begynt med om man var bortkommen… eller forlist. Jeg derimot vet hvor jeg er. Det jeg ikke vet er hvordan denne leiligheten fungerer.
Rett før vårt 11 timers flytur skulle komme til ende, begynte Claire å bli kvalm – virkelig kvalm. Rett før landing måtte hun ha seg en spypose. Jeg dekket henne med et teppe så hun skulle få det litt mer privat med sine… affærer. Det ble reprise mens vi skulle av flyet. Jeg skjønte dette ikke kom til å ende, så snabbet med meg noe ekstra spyposer fra naboseter. Alle flyvertinnene snudde seg og gikk andre retninger da de så Claire.
Hun endte med å besøke alle toalettene på flyplassen og. Mange av de, fant vi ut. Hun ville ikke besøke noen lege, så vi gikk til nærmeste apotek og prøvde å forklare i engelsk hva vi trengte. Ingen av dem forstod noe særlig, men vi fikk noe med bilde av en båt, fly og bil på.
Japanere liker å gjøre ting avansert for avansertheten sin skyld. Et eksempel er brusmaskinene deres. De tar ikke bankkort. De tar kort som selges i kiosker, men kun utvalgte kiosker. De tar kontanter og, greit nok, men minibanker får du kun hos 7-Eleven. For hos en bank hadde vært for logisk.
Og når vi er inne på brusmaskiner, eller salgsautomater som kanskje er mer treffende i dette tilfelle, så er de over alt – over alt! Det er flere brusmaskiner enn det er søppeldunker. Det ser ut som brus og te er en større folkerett enn… enn… luft. Jeg klager dog ikke over tilgjengeligheten. Finner ikke Mountain Dew Grape er det eneste som er beklagelig.
Vi kom fram til «hotellet» vi skulle overnatte på. Vi ble møtt av det som ikke kan beskrives som noe annet enn en «suit». Dress, koffert, papirer og penn. Vi måtte lese igjennom et langt papir skrevet i «Engrish». Stod bare masse om at de kan kaste oss ut for hvilken som helst grunn. Min yndlings paragraf er: «Contract shall be terminated if department is completely destroyed». Skal ikke argumentere mot det.
Har ikke prøvd å spise ute enda. Var så trøtt at jeg faktisk sovnet sekundet jeg la meg, og sov hele 10 timer uten å våkne en gang i mellom. Sånt skjer sjeldnere enn skuddår. Prøvde å ta en dusj i morges, men her kommer vi inn på avanserthetkomplekset til japanerne igjen. Skal visstnok trykke på noen panelgreier for å bestemme varmen på vannet før jeg stuper inn i dusjen. Det aller mest slitsomme med dette (bortsett fra å ikke skjønne en dritt) er at hver gang jeg trykker på en knapp lydes den en japansk jente som forklarer meg hva jeg har gjort – på japansk. Toalettet er en egen historie for seg.
Får dra ut å sjekke lokalområdet. Er som dratt ut av en Ghibli-film. Skal holde dere oppdatert dere hvite svin! (Jeg er dog vel den eneste her som passer beskrivelsen «svin»).