LAN overstått, og det bare så vidt. Etter en helg med kolesterolinjeksjon og hjertedrepende mengder med koffein, sitter man bare her igjen på mandagen med anger. Anger på at det ikke varte en hel uke til! Korteste LAN-et jeg noengang har arrangert. En fredag til søndag er nok en standard hos folk flest, men hos oss ble det nesten i korteste laget. Det kan jo diskuteres, med tanken på alt spekket nVidar og jeg la på oss under Hvalross-festivalen, i motsetning til Larsen, Fredrik og Martin som har avlagt en pakt sammen med djevelen for å slippe legge på deg.
4 spill stod i sentrum av LANet som klassikeren Killing Floor, og spillet jeg og Kristoffer anmeldte for Spillfeber Divinity: Dragon Commander. Et evigvarende spill som må spilles med kløkt og effektivitet for at man ikke skal få resultatet for tidlig uti prosessen. Men det som virkelig overrasket var Orion: Dino Horde, et spill som før i tiden ble hatet av alle andre enn meg og Fredrik, som selv vi to også kunne se en god del feil i. Spillet handler om dinosaurer, selvfølgelig, så vi pleide å tulle med at vi spillte en «Prehistorisk Alfa». Den gangen het det Orion: Dino Beatdown, som hadde alt et horde-spill trengte, men som ikke gjorde noe med mulighetene sine. Etter en kraftig oppdatering, som ga en kraftig helomvending, ble dette det mest spilte spillet på LANet med god grunn.
For første gang i Eternal Eradicators historie, har man spilt på håndholdte maskiner, og det gikk selvfølgelig da i… Pokémon X og Y. Vi dro ut til Sandvika storsenter for å kjøpe Y til Martin, siden han skulle få låne min gamle 3DS, men da han så den porno hvitlakkerte konsollen, var det ingen vei tilbake for Martin. Da vi kom hjem, sånn rundt 2359, hadde Fredrik akkurat stått opp (Var sånn 1330 egentlig), og han var furten fordi han ikke hadde fått Pokémon han og, så da putta vi Fredrik i førersetet med nVidar som veileder, og cruise’a mot Trekanten og fant det absolutt siste eksemplaret som var igjen der borte.
Jeg og nVidar hadde snorkekor av dimensjoner som gikk forbi Blakstad og tilbake til Larsen og Martin. Da nVidar måtte svare på naturens kall, kunne han ikke annet enn å holde seg for ørene da han passerte meg. Martin og Larsen måtte bare stå opp 07, siden alt annet håp om søvn var dø født.
Hvis noen vil spille Pokémon, så er det bare å spørre om vennekode 🙂