Ukene går relativt fort når eksamen nærmer seg, men sakker ned når man venter på en ny spillutgivelse. Om man legger til ostepopp og teller kiloer flyr iallefall tiden bort.
Vi skal ha LAN i påsken som vanlig, men for første gang er det ikke jeg som skal sitte igjen å rydde opp alt rotet! (Vet ikke om jeg selv tror på det). Arni skal ta støyten med all matlagingen, all oppvask, sørge for at alle her det de trenger og nok soveplasser… Jeg skal ikke trenge å gjøre noe av det… INGENTING i det hele tatt… Suuuukk..
Når vi først nevner Arnbjørn må det sies… At han er ***** liten for***** j**** som har litt for mye flaks.
For de av dere som skjønner hva som er på bildet så ja, det er 3x Rathalos Rubiner. For de av dere som ikke skjønner det, så er det 3×1/25-sjanse for å få dette til. Så hver gang Arnbjørn klager på noe… NOE SOM HELST for RESTEN AV HANS LIV, vil jeg bare vise han dette bildet og si noe motiverende og vennskapelig som «Slutt og syt/Det er ikke synd på deg».
Nå har det jeg jo slik at jeg har en kjæreste som tvinger seg selv til å leve sammen med meg og samlermanien min, og hu prøver ikke å kurere «sykdommen», men heller å akseptere den. Så hu gjør ikke noe «mindre» enn å kjøpe meg Titanfall CE. Dere kan jo spare dere for lidelsen av skriveriet mitt her, og heller pine dere på denne tørre Unboxingen jeg lagde.
