Grått brått

Da sitter jeg allerede på bussen inn til Slemmestad igjen. Å la meg være mer enn én halv dag hjemmeværende er tydeligvis skumle saker virker det som. Merker det er klimaanlegg i bussen her, men hvalrossgenene slår til for fult, så svetter som en gris– hvalross uansett.

Jeg kan absolutt ingenting om Magic, men fant en haug jeg fikk av naboen min før jeg flytta ned fra Trosmø.
Jeg kan absolutt ingenting om Magic, men fant en haug jeg fikk av naboen min før jeg flytta ned fra Trosmø.

Om det ikke ble lagt merke til, ga jeg dere to ukers sommerferie fra bloggen min. Mye på grunn av at denne spekkhoggerkroppen har rørt seg litt mer enn det den er vant til, og har ikke hatt en eneste dråpe med overskudd eller tid til overs (legg merke til at disse avsnittene skrives i dette øyeblikket på bussen).

Det har faktisk skjedd en del i det siste som faktisk er nevneverdig for bloggen. Ikke at det kommer på som noen veldig stor overraskelse for veteranleserne. For som de allerede vet er alt her bedritent gørrkjedelig og uinteressant, men dere er nå her så da skriver jeg likeså greit videre.

Jeg klarte å samle alle 40 Draco Heads! Det tok en haug med blod og svette for å få til som unggutt i Tromsø!
Jeg klarte å samle alle 40 Draco Heads! Det tok en haug med blod og svette for å få til som unggutt i Tromsø!

Fatter’n og bruder’n flytter denne ferien, noe som skaper nulltoleranse for at jeg skal ha fritid etter jobb. Kreftene har ebbet helt ut av meg, og den ene pølse i brød-middagen jeg og Claire hadde utviklet seg noe… dramatisk. Pølsebrødene mine var så tørre at de bare splittet deg i to hver eneste gang jeg la noe oppi dem. Jeg ble så sur av at hele livet motarbeidet meg i det pølsebrødknekende øyeblikket at jeg moste pølsa i handa og pælmet den utover gulvet. Var 34° den dagen så skylder på det! Må også nevne det var skybrudd i de få minuttene jeg trengte på å komme meg hjem til fots.

Under flyttingen ble det plutselig gravd frem et helt skattekammer som jeg hadde klart å overse da jeg stakk til basen i Odins Gate. Det var enormt mye som Draco Heads, Magic-kort og Nintendo-spilletuier og -manualer. Et fra N64 faktisk, og det var Paper Mario! Siste spillet som ble kjøpt til konsollen, så det forklarer nok hvorfor det er det eneste coveret som er gjenværende. Hadde jeg vært eldre da jeg var ung ville jeg sikkert hatt flere etuier i dag…

Dette får bare bli min N64 stolthet!
Dette får bare bli min N64 stolthet!

Også må vi ikke glemme Destiny! Testet betaen på PS4 sammen Markus, Stig, Martin og Larsen de siste 10 dagene, og jeg må si jeg er veldig positivt innstilt til 09. september! Håper bare jeg klarer å skaffe en Ghost Edition av spillet siden de antageligvis oppdiktetede ryktene skal ha det til at det er litt manko på dem! Skal høre med Stig om vi kan legge ut noe kort om spillet på SecretChest slik at dere kan få dere et inntrykk av spillet 🙂

Jo, sånn forresten! Windows Phone-optimisten kontaktet meg, og lurte på om jeg ville skrive for han til høsten. Ble litt paff… paff over at han faktisk tør å la meg prøve. Det ligger jo plenty med skriverier ute på nettet som beviser for «farlig» jeg kan være! Dere på bloggen her vet jo hvor mye møkk jeg kan skrive på så få ord (selv om dere nok syns dette innlegget har vart lenge nok nå)! Denne kvelden har handlet om pølsebrød, pappetuier og Destiny-fanboyism. WP-optimisten er en modig fyr, det skal han ha!

(Er så sliten at jeg orker ikke korrekturlese dette. Hvis du leser dette betyr det at du overlevde iallefall :D)