EKSTREM LANG OG KJEDELIG DEL-LIVSHISTORIE SOM IKKE ER RELEVANT MED VIRKELIG HVERDAGSPROBLEMER, ELLER NOEN REELL PROBLEMSTILLING I DET HELE TATT!
Fredrik og Arnbjørn vil nok ha størst utbytte av denne posten, men å gange med null blir jo som oftest null da… Så utbytte eskalerer neppe akkurat maks for dem heller.
DU ER HERVED ADVARD!!
Var det en ting jeg var, og fortsatt er, så var det en skikkelig svett Nintendo-nerd. Jeg rørte meg ikke fra sofaen i ferier, og ikke stort sett ellers heller, og jeg kunne på den tiden ikke se for meg noe annet bedre å gjøre enn å svi av noen timer foran storskjermen.(Noen forskjell fra idag? Jo, mer spekk!)
Super Mario Sunshine, Sonic Adventure 2: Battle, Wind Waker og ikke mist Super Smash Bros. Melee var nok epokens mest spilte spill. Med unntak av papp-grafikken til Zelda, var nok dette titler som ikke glir inn i glemmeboka med det første.
Til tross for gullrekka var det et spill som skulle toppe det hele. Nyheten om PSP ble fra min side hånet som en «Game Boy-kopi», og fristet ikke mye før Star Wars Battlefront II var innenfor rekkevidde. Etter dette var det Loco Roco; også hadde liksom ikke utvalget giddi å bry seg med å tilfredsstille mine behov. Sportsspill som det rant over av var ikke akkurat mitt førstevalg på menyen. Derfor gikk det heller mer på Game Boy Advance og Fire Emblem da det gjaldt håndholdt. Dette skulle foramdre seg da bruder’n skaffet seg noe som het Monster Hunter til PS2.
Et spill som ikke lignet noe annet jeg noen gang hadde sett før. Så majestetisk og pompøst i utførelse, men fremdeles såre simpelt og jordnært i motivasjon. Han fant også ut at spillet hadde en PSP-versjon av spillet, med lokal flerspiller og enda mer innhold! Dette var gaven som aldri sluttet å gi.
Det tok ikke lang tid før jeg forelsket meg i spillet, og svei av «konstruktive» timer som jeg aldri vil få tilbake. Fredrik var imponerende – eller vanvittig alt etter – nok flere hundre timer foran meg igjen. Da jeg fortalte Arnbjørn om spillet viste han mildt sagt lav interesse. Jeg fortalte han om at jeg hadde en rustning som lignet den en karakters fra Fire Emblem med navn Wallace, og han svarte bare «Det hørtes tungt ut.» Boy han visste enda ikke hva han gikk glipp av. Kan også huske at Kenneth pleide å ha med seg 99 steiner og vi brukte Bowgun og flashet alt som rørte seg slik at vi kunne snipe i fred.
Jeg ga meg ikke så lett, og etter litt eksponering fra meg og bruder’n, var samtaleemne og fritidssysselen vår satt for de neste par åra. Jeg gjorde en deal med bruder’n, slik at jeg kunne låne PSP-en hans på skolen, så jeg og Arni kunne spille sammen i fritimene. I mot at det ikke skulle skje noe med den… protip til mine lesere: ikke gi slike løfter.
Uheldigvis mistet vi Memory Sticken hans, og jeg skylte på en som het Eirik. Min mistenkte blånektet for det, og jeg og Arni måtte bøye oss flate for Fredrik. Vi kjøpte en ny Memory Stick, og brukte alle guider vi kunne finne for å ta igjen alt det vi mistet for han. Da vi endelig hadde kommet oss forbi der Fredrik var, hadde Arnbjørn skaffet seg sin egen PSP, og alle tre forsvant bare enda mer bort i fra virkeligheten. Kan enda huske de lange nettene på hytta til Arni hvor vi hamstret Fatalis med «Island of the Gods» + Craig S. Siste skoledag det året, tømte Eirik sekken sin for rusk, og der lå Memory Sticken til Fredrik…
Så kom Monster Hunter Freedom 2 og Unite, og vi hadde blitt 5 stykker som ivrig hadde et «jaktlag». Vi samlet til og med inn penger så Arni fikk råd til å kjøpe seg 2‘ern. I tillegg lagde Arni en «Damage Calculator» som fikk ganske mye oppmerksomhet på Monster Hunter-forum verden over. Samtidig så vi på MH pregede Youtube-kanaler med «Stjerner» som Grapf, Grayson, Cino og Silverfang Dragon. Kjæresten til Grapf, Inkoseh, tegnet morsomme Monster Hunter historier som var basert på de og venna deres gjorde. Poenget her er at Monster Hunter var SVÆRT for oss, men tilbake til litt mer selvdyrking!
Vi hadde til og med egen «hjemmeside» også. Når jeg ser på den idag, og alle skrivefeila og… Og… HELE greia, blir jeg nesten litt flau (Nesten?). Siden ble aldri brukt til det den skulle, og vi hadde vel omlag 300 besøkende igjennom tidene og INGEN kommentarer. Meget forståelig, som dere allerede vet, så skriver jeg jo bare møkk. Dere vil se den? Ikke snakk om!
Jeg hadde egentlig tenkt å stoppe her, men jeg er ikke så barmhjertig av meg, og lar dere lide litt til. Må nevne at Fredrik og jeg kjøpte oss XLink Kai for å spille med andre over Internett. På den tiden var det omlag 16 nordmenn, inkludert oss som spilte Monster Hunter via Kai. Spillene var forsåvidt relativt vanskelig å få tak i Norge, så de aller fleste av de ble bestilt fra England.
For litt siden hadde jeg Arni, Fredrik og Larsen over for å spille Monster Hunter 3 Ultimate. Plattformen har jo nå gått over fra Sony til Nintendo, og jeg er glad for det. Kan fremdeles huske Fredrik ble «meget irritert» da de offentliggjorde Tri for Wii istedenfor alles forhåndsfavoritt — PS3. Uansett så var det en nostalgisk og knall spillkveld, og det var vel egentlig årsaken til denne posten her nå. Nå som du har lest den så vil jeg nevne jeg vil bare ha den skrevet den for å ha et personlig memorial, så jeg aldri glemmer den…
Som bonus har jeg lagt ut en av kampene vi hadde den kvelden, og lite galleri av «hjemmesiden» vi hadde 😉
Nyt det til det fulle!
