Før dere begynner å juble og lykketårene renner, så er det IKKE bloggen jeg snakker om nå. Den består… så begynn med sorgrestårene istedenfor! Det som er tilfelle her er at min karriere i Spillfeber er over.
Uansett hvor jeg skriver så er det jo en byrde i noen sitt liv, og Spillfeber nådde jo en del mennesker, så folk flest vil jo se på dette dette som en barmhjertighetsgjerning. Jeg ble ikke sparket (DET ER SANT!), jeg valgte å slutte sammen med alle andre, bortsett én tapper sistemann. Vi fikk en ny sjef, og uten å gå i detaljer her så passet jeg rett og slett ikke inn i hans visjon, og kastet inn håndkle før jeg ble en del av opplegget.
Endte opp med 31 spill totalt fra januar 2013 til april 2014. Det «året» har hjulpet meg meget mye på veldig mange plan, og viktigste er at jeg endte opp med å møte noen flotte mennesker som jeg kan ta med meg videre i livet. Det var utrolig tung avgjørelse å slutte, for dette var min eneste seriøse jobb i spillindustrien. Men man skal ikke se bort ifra at man vender tilbake 😉
Hadde det ikke vært for Spillfeber hadde aldri jeg vært en del av SecretChest heller, fordi det var her jeg møtte Stig! Vil også gi Eirik Furu honnør for å ha filleristet grammatikken min og gitt den et litt mindre håpløs utgangspunkt, og at han har kommet levende ut av det jeg har slengt på han! Petter skal ha en stor takk for å ha sluppet meg inn i varmen, og vært behjelpelig med å gi med fysiske kopier av spill 😀 Alle andre har en spesiell, unevnt, plass på denne listen!
Jeg samlet sammen de «beste» (vanskelig å si ordet «best» i en haug med søppel) featurene og omtalene jeg har skrevet igjennom min tid som skribent og «journalist». Jeg har en komprimert mappe med alle html-dokumentene her eller her.
Spillfeber har gitt meg minner som jeg vil ta med meg videre for resten av livet, og jeg vil spesielt takke Georgian for å ha hatt troen på meg fra dag én.
«Det viktigste er at man har trua Kristian, slik jeg tror på deg». Geo på Gamescom 2013