Denne posten ble originalt skrevet for kantenstainsretro.eternaleradicators.com, og på daværende tidspunkt visste jeg ikke at bloggen skulle legges ned.
Denne gangen har jeg en unnskyldning for å ikke ha kommet med noen post på en stund. Stig, Aleks, Larsen og meg selv har styrt litt med en ny nettside, og som dere sikkert skjønner så heter den «SecretChest.no».
Der skal vi komme med en ny type form for innhold, og den skal være litt mer profesjonell enn den framstillingen vi har hatt som et ytre fjes på YouTube-kanalen vår. Vi har allerede kommet med en del innhold på relativt kort tid, og vi skal prøve så godt vi kan å komme med en jevn strøm av nyheter, anmeldelser, features, podcast og enda mer søppel.
Super avsporing. Fant en skikkelig solid beskyttelse til GBA Micro for 19 kr på GAME! Filler-bilde er filler-bilde.
Vi ønsker, som allerede nevnt, å bli oppfattet noe mer seriøse enn det vi kanskje har uttrykt oss via YouTube, og skal dermed gjøre vårt ytterste for å gjøre nettsiden så lekker som overhode mulig. Problemet er at min kunnskap går ikke så veldig mye lengre enn å installere plug-inns via WordPress. Nettsiden per dags dato ser veldig hjemmelaga ut, og har ganske mye å gå på.
Da ser jeg for meg dere tenker: «Skal du endelig legge ned bloggen din nå som du skriver på hele tre nettsider?» Da skal jeg nok skuffe dere med følgende: Bloggen består. Det var en grunn til at jeg opprettet den, og hverken SC.no eller Wpop.no skal komme i veien for at jeg må legge ut noen rosabloggposter engang i ny og ned. Jeg kommer nok derimot til å slutte med anmeldelser på denne adressen med mindre jeg føler for noe meget spesielt.
Uten om det så har Killing Floor 2 til syvende og sist kommet… sånn halveis iallefall. Tidlig tilgang-versjonen på Steam i det miste. Spillet har en god del feil ved seg, og klarte ikke, uten noe sjokk, og drive AMD Quadfire. Spillet ser visuelt sett ikke så fantastisk ut, men det var en gedigen oppgradering fra det første på alle mulige plan. Vi snakker om en mulig årets spilltittel her. Må virkelig takke Martin for å ha kjøpt meg spillet! På grunn av deg vil jeg nå få dårliger karakter på eksamen! (Mhm bare Martin sin skyld!)
Jeg stakk innom GAME på Sandvika her for litt over to uker siden, og møtte helt tilfeldig på Joma, eller Jørn-Marius for de som kjenner han under det dekknavnet. Vi pratet litt sammen om tidligere PlayStation-spill og slike ting; helt til man fant ut at GAME-kjeden trekker seg ut av landet. Veldig tragiske nyheter for retrosamlere som meg, men slikt går nå livet for en studentgamer som meg selv.
Enda en liten skatt fra GAME. Måtte gripe sjansen med sjappa enda var der.
Ta å sjekk ut www.secretchest.no! Sebbe har, antageligvis mot sin vilje, blitt med på pølsefesten. Det betyr for deres del at det ikke bare vil komme drit fra oss der!
PS. Jeg er veldig stolt av Geo for å ha vist initiativ i Monster Hunter 4 Ultimate. Han viser mye potensiale!
Jupp, sitter fast i Tsjekkia i det dette avsnittet skribles ned. Åja, glemte å nevne jeg har vært i Tsjekkia. Ikke så altfor mye spillrelatert som skjedde der. De eneste spillene de hadde var Call of Duty og Blizzard-spill. Er kanskje en del piratkopiering og litt svakere kjøpekraft der nede så det går kanskje bare stortitler?
Dette var hovedutvalget i Tsjekkia.
Stig fant oss en svensk retrospillbutikk på nettet. Utrolig billig side, men lunkent utvalg. Fikk tak i Sonic Jam da! Trodde det skulle være en samlepakke med en originaltittel i tillegg til Sonic 1, 2 og 3, men da jeg startet spillet fikk jeg to valg: «Start Game» eller «Sonic World». Da tenkte smarte jeg: «Sonic World må jo være et rom eller noe jeg kan velge imellom alle de gamle spillene.» og valgte «Start Game». Da kom jeg inn i det jeg så for meg skulle være Sonic World.
Nysgjerrig som jeg ble startet jeg Sonic World. Det så ut som Sonic R i åpenverdenform, og uten mål og mening, sånn mer eller mindre. Det hele gikk ut på å samle ringer for å låse opp info om tidligere Sonic-spill, og min favoritt var kinoen med alle de originale reklamefilmene over alle de da utgitte Sonic-spillene.
Da har jeg vel en «komplett» Sonic-samling på Sega Saturn… Yay…
Har brukt litt tid på å fullføre denne posten, så fra da jeg skrev de ovennevnte avsnittene har det skjedd en del. Greit å være lat med postene mine, for da kan jeg slå sammen to stykker i en smekk, og dere slipper å lese fullt så mye! Er dere ikke glad for at jeg strever for deres velvære?
Var hos Larsen sammen med Stig og Fredrik og «gamet» i noen dager nå i påsken. Gamet som i å spise godteri og se på Schwarzenegger i 80-talls filmer. Spilling ble det lite av for Larsen var opptatt med The Talos Principle , Stig chattet og styrte Heroes of the Storm og Fredrik eide Monster Hunter 4 Ultimate. Jeg ble sittende å prøve og få folk til å spille det samme, men det ble det nesten ikke noe av. Gratis brus hos Larsen er uansett ikke noe man klager over!
Relanseringen med dårligere grafikk!
Jeg fikk også tak i Xenoblade Chronicles 3D på New 3DS. Kan ikke si jeg var skrekkelig imponert. Grafikken var temmelig tam, men den skal ha at det var en veldig stor verden og hadde en lang tegnedistanse(er dette det norske navnet?). Vil påstå at Monster Hunter stikker av som den best presenterte tittelen på 3DS. En annen nedtur med spillet var definitivt kampsystemet dens. Auto-angrep. Seriøst? Hvem syns sånt er morsomt? Greit at man kan aktivere ferdigheter og slikt for en mer «dynamisk» innlevelse, men auto-angrep er jo så RuneScape og MMORPG-er generelt!
Jeg ble overrasket over at Talos hadde en veldig sterk integrasjon med G19 tastaturet mitt! Viste all slags statusoppdateringer og slikt!
The Talos Principle fristet så mye på 50% at jeg… tvang dama til å kjøpe det til meg. Grafikken er nokså brukbar, og presentasjonen og atmosfæren er veldig godt gjennomført. Mystisk, moderne og eldgammelt samtidig. Har dessverre ikke tid til å spille det akkurat nå. Skal nemlig anmelde Mountain for en av seerne på Secret Chest…
Og når vi er inne på SC så har jeg kanskje ikke fortalt dere at vi hadde en Sonic-måned på kanalen vår. Jeg ble ganske fornøyd med den, men seerne var nok ikke fullt så enige i det. Ble veldig få seertall og noen av videoene fikk nesten ikke kommentarer heller så. Dere vil vel se dem? Dere gidder vel kommentere her og på kanalen? IKKE SANT?!
Uansett! God påske til aller mine lesere… selv om den snart er over!
Jeg vil bare beklage at det har skjedd så ekstremt lite på bloggen i det siste. Jeg vet de fleste av dere er glade for å slippe å lese våset mitt siden mange av dere føler dere må, men jeg har lovet meg selv å være en søyle i livet deres. Søyle som mest trolig står midt i veien for der dere skal, og ikke som i metaforen for noe som er stabilt og pålitelig.
Det første som skal nevnes er at TreasureCon ikke ble en total katastrofe! Jeg skal innrømme jeg var litt «spent» før messen startet, men dette gikk overraskende bra! For de av dere blogglesere der ute som kun kjenner meg igjennom denne bloggen skal jeg kort oppsummere hva denne spillmessen gikk ut på.
Dette var en spillmesse som hovedsakelig gikk til å promotere YouTube-kanalen vår: «Secret Chest«. Merkelig nok så promoterte vi ikke så mye for kanalen, men messen sjel og motiv var først og fremst å ha det gøy.
Larsen, Peter og jeg dro fredags formiddag fra Slemmestad med en Bang & Olufsen TV med knust beskyttlsesskjerm. Vi møtte på Stig, Sebbe, Kim(broren til Stig) og Line da vi ankom Toten.
Der lasset vi av alle sakene våres, og Stig og jeg dro ut for å hente Kenneth. Han var sikker på jeg hadde bedt han om å dra til Toten for å drepe han der. I følge han så var det så øde der at det ville jo ikke vært noen vitner for å bevitne hendelsen. Vi dro deretter ut for å finne meg en ny bukse, men ingen passet meg fordi alle var for små. I følge damen som jobbet på Cubus var jeg ikke for feit, heller det at alle andre i Toten var så kraftige at min størrelse forsvant så fort.
Vi dumpet Kenneth av og stakk deretter videre for å finne stempler og… bukse. Vi møtte visstnok på Jaye128, en av mine «fans». Eneste var at jeg ikke så eller hørte henne, men hu var der på Panduro sammen med oss tydeligvis. Er vel så høyt elsket av fansen at at de ikke tør å hilse på meg får jeg vel anta.
Videre rigget vi i stand TV-ene og alle konsollens i kronologisk rekkefølge. Jeg fortalte at Bang & Olufsen TV-en hadde sprengt ene skjermen sin på vei til Toten, og totningene trodde jeg kalte den for «Bang» fordi den smalt på veien opp. Det var noe så helt sykt med TV-en var at lyden var kraftigere enn anlegget i gymsalen. Kenneth kom over til oss å ba oss skru av anlegget fordi de prøvde å sove på andre siden av salen, og trodde ikke på meg da jeg sa at det var kun fra selve TV-en.
Lørdag morgning braste det en haug med handballjenter inn i hallen. De forstod åpenbart ikke hva «reservert» betø, og bare begynt å trene i hallen. Provosert som jeg ble så lot vi dem bare holdt på fordi Peter hadde hørt noe om at det var greit? Var iallefall ingen skade skjedd etter at de forlot lokalet.
Klokken 1100 stod det to stykker ute å ventet på å få slippe inn. Deretter kom det omkring 40 til og OA, en «totnisk» avis, kom innom og skrev en hyggelig artikkel om oss. Fokuserte på en guttunge mer enn de fokuserte på selve messen, men men. Etter quizer, aktiviteter og Smash-finalen hadde vi hatt omkring 120 besøkende. De fleste dro etter Smash-tuneringen. Mange gikk faktisk bare rett ut døra sekundet de tapte utrolig nok.
Syns det var litt trist at folk kun kom for den slags og ikke unnet seg å være litt sosial med likesinnede. De prøvde heller seg ingenting på alt det vi hadde satt fram, men hver sin smak antar jeg. Det var til og med to stykker som kom, betalte, gikk inn, og forsvant før det gikk to minutter. Beklager, men Gamescom ligger i Køln, og koster ikke 30 spenn.
På kvelden skulle Larsen, Stig og jeg spandere pizza på folk som hadde hjulpet oss. Jeg og Larsen ble hengende litt etter fordi vi ble låst ute og fant ikke bilnøklene hans. Ikke noe av det uvanlige for å si det slik. Stig kom tilbake og låste opp, og da hadde ALLE de andre dratt til en maken restaurant etter Aleks sitt ønske, som lå veldig mye lengre unna. Vi endte bare opp med å kjøpe pizza til hverandre. BESTE ARBEIDSGIVERE NOENSINNE!
Søndagen gikk langt roligere for seg, og vi hadde da kun 27 stykker innom. 25 av dem forsvant når Smash-turneringen var omme. Jeg må si meg godt fornøyd med dette som er prøveprosjekt og dette var veldig morsomt å ha gjennomført. Legg merke til «å ha gjennomført». Var helt gåen mandagen etter. Rett og slett knust, men jeg vil gjerne gjøre det igjen! Så personlig så håper jeg på at det lar seg gjøre!
Tilslutt så var det et par småhistorier fra messa som jeg syns var verdt å nevne. Det var en far og en sønn som kom innom. Faren var ivrig Sonic-fan, men hadde aldri fått testa Sonic R som vi hadde stilt ut. Dette var visstnok et av de absolutt få spillene han ikke hadde fått prøvd av Sonic, og var helt i ekstase over å endelig få prøvd det, og til og med på original konsollen som han påpekte gang på gang. Han hadde ikke testa Sonic Boom enda, og sa til han at det hastet ikke, kos deg heller med Sonic R sa jeg.
En annen kort en var en kid, Johann tror jeg han het, som hadde en Wii U, men aldri hadde prøvd Smash. Han fikk spille sammen med oss gutta så vi fikk lært han opp litt, og tilslutt turte han å delta i Smash-turneringen. Han tapte, men vi(«vi» som i Stig) ga han Super Smash Bros. for Wii U i trøstepremie. Guttungen hadde nesten ikke ord og var på randen til å gråte… helt til vi begynte å snakke om at vi var kjenninger av SvenZen og Level UP og da var de mye viktigere… hva har de gjort for han lissom?
Jeg vil takke alle som hjalp til med å holde messen i stand! Uten Kenneth, Peter, Kim, Sebbe, og alle vennene til Stig, som jeg må ærlig innrømmet jeg skurrer litt på navnene til, ville ikke messen kunne funnet sted. Jeg er veldig takknemlig!
Mer tekst under bildene (yaaay o^w^o)
SAMSUNG CSC
Utenom messen har det ikke skjedd noe annet enn at vi tapte enda en Spillquiz, og INGEN nevnte er pip av TreasureCon. Selv om alle var invitert pga Facebook vennelister osv osv. Alle har vel hørt om oss, ikke sant? De er bare sjalu og vil ikke nevne oss, ikke sant?
Denne gangen vant Kirkens Bymisjon trøstepremien, og man klager ikke på at de vinner, spesielt ikke siden de forrige trøstepremiene har gått til de to samme lagene hver gang. Vi lå på en fjerdeplass med 30 poeng bak Level Up i første runden, men andre runden er et stykke historie som aldri skal få se sitt dagslys.
Vi bestemte oss for å pøse ut noen filmer mens TC-hypen enda kanskje kunne smitte litt over på antall seere. Jeg kom ut med et DYKG-plagiat som fikk veldig mikset omtale, stort sett på «stemmeskuespillet» mitt. Ta en titt og riv av ørene deres om det blir for fælt.
Jeg ser på det statistiske planet at januar og februar er rolige måneder her på bloggen. Sånne pauser er rene ferien for dere, men som alt annet her i livet så vare ingenting evig, og spesielt ikke de gode tingene. Så hva har skjedd den siste månden som har forhindret meg fra å skrive? Latskap er vel det første som slår meg om jeg må si noe.
Utenom å være lat så har jeg og Stig faktisk rota litt rundt med noe vi kaller for Treasurecon. Hva er Treasurecon spør du? En pølsefest tror jeg. Hva som bekrefter denne teorien er at det foregår i Toten, og at det arrangeres av fire gutter for et miljø som er ansett for å være svett og nerdete. Skal handle om spill som du kanskje forstår. Dørene åpnes kl 11 neste fredag i Raufosshallen. Kommer mer tilbake på dette senere.
Arni, Fredrik, Larsen og jeg dedikerte sist helg til Monster Hunter 4 Ultimate etter mye mål og mæle. Fredrik trodde han ikke skulle få Monster Hunter-utgaven av sin Nye 3DS, og ringte inn til Tollpost for å uttrykket sitt sinne. Heldigvis var bare pakkeleveransen veldig forsinket, så vi fikk tak i konsollen på kveldstid. Antageligvis årets spill etter min mening, men vi får se. Fremdeles et godt stykke igjen av dette året å bli feit(ere) på. Samtidig fikk vi jo New 3DS som ikke var det mest fantastiske jeg har prøvd i mine gaming-år, men lastetidene er iallefall raskere! Er den ene absolutte som er positivt her. Kan komme med en anmeldelse siden.
Fett med en bloggpost som bruker en måned på å publiseres, og bare slutter avsnittene med å nevne at man skal skrive mer senere? Like motivert for å skrive som jeg er til å spille Destiny. Nei, vent. Mer action i bloggen her enn i Destiny. Det ble ganske kort denne gangen, så kanskje bloggferien deres ikke sluttet så brutalt som dere var redd for at den skulle likevel?
Noen ganger føler jeg at tiden står helt stille, og andre ganger flyr den som bare det. Som oftest finner jeg meg i situasjoner hvor jeg føler at tiden renner ut i mellom fingrene mine, men nå som Monster Hunter 4 Ultimate bare er noen uker unna kan jaggu meg ikke 13. februar komme fort nok! Makan jeg har det fælt altså.
Jeg har flittig brukt den nye Vitaen jeg fikk sammen med Ratchet og Clank Trilogien. Det første som slo meg med spillet var utrolig mange vibber jeg fikk fra Spyro the Dragon av R&C 1. Fiendene var mye av det samme. Plattformingen var mye av det samme. Og karakterene og humoren var mye av det samme. Den tittelen satt seg langt inn i hjerteroten av nostalgiske grunner på gode og vonde måter… mest vonde. Nostalgisk som i vanskelighetsgraden. Den var ekstrem, og måtte ty til grinding og utnyttelse av glitcher for å beholde den mentale tilstanden min igjennom sistebossen. Drek, du skal forbli husket. Jeg er glad for at du er død.
Jeg prøvde å ta opp et 3DS-spillklipp av Monster Hunter 4 Ultimate-demoen jeg klarte å snike meg til fra et GameFAQ-forum kl 03 på natta. Japp, jeg har et liv! Det som var enda bedre var at jeg satt oppe til 05 for å rigge istand kamera, mikrofoner, bakgrunnsbilde, hundre drivere og oppdatering osv osv for å få det hele til å fungere. Resultatet ble fantastisk og fenomenalt… elendig. Stig spurte meg: «Hvorfor gadd du i det hele tatt?». Tenkte litt med meg selv om hvorfor vi gidder å bruke tid på Secret Chest, eller hvorfor jeg legger energi i denne bloggen. Det er jo gøy da!… ikke sant? Ikke sant!?
Nå er det ikke lenge igjen før TreasureCon, og i dag fikk jeg pisket Stig og Larsen til å hente gratis TV-er fra Finn.no. Nå mangler vi bare resten! Hurra!
