Dette er et spill som vil gå i historieboken uansett hva folkets mening kommer til å være. Mange mener dette er en Halo-kopi, eller et Borderlands-plagiat. Til de personene vil jeg si: Dere tar feil hver for dere, men noe rett sammen. Det er mye innhold som mange vil kjenne igjen fra begge seriene, men dette blir en for lett sammenligning og skraper kun borti overflaten av storspillet fra Bungie. Det har blitt lagt en del fokus på at Destiny har hatt en enorm hype som har påvirket salget, men har dette vært en rettferdig markedsføring eller bare agn på fiskekroken?
Lovende start
Destiny begynner veldig sterkt med en lovende setting, historie og en interessant verden å utforske. Du får, i tro MMO-stil, mulighet til å skape din egen karakter, eller vokter som det kalles her. Valgmulighetene er begrenset til tre raser; Human, Awaken og Exo. Det er en latterlig veik personalisering av disse tre rasene, så det er nesten på grensen til å lure på hvorfor Bungie gadd å inkludere funksjonen i det hele tatt. Personlig valgte jeg Exo, en humanoid robot som hadde et noe mer «fargerikt» spekter av alternativer. Rasene har heller ingen betydning for klasser eller stats i noen som helst grad.
Videre har man tre klasser å velge i mellom: Titan, Warlock og Hunter. Senere i spillet får hver av dem sin underklasse som påvirker de tre ferdigheten hver klasse får. Klassene har en granat-, nærkamp-, og superferdighet. Når disse ferdighetene blir brukt tar det litt tid før man kan bruke dem omigjen, slik at planlegging og strategi av bruken deres blir viktig på tøffere nivåer.
Dessverre så forsvinner historien nesten like fort som man kommer i gang med den. Faktisk er introen den mest innholdsrike sekvensen i hele forbanna Destiny-gjennomgangen! Bungie lovde oss i flere anledninger at historien i skaperverket deres skulle dannes under spillerens egne opplevelser og erfaringer. Jeg skal komme tilbake til dette punktet når jeg har fått oppsummert litt mer.
«I don’t even have time to explain why I don’t have time to explain.»
Fryd for øyet
En ting som har blitt gjort riktig er designet. Designet av stort sett alt. Karakterene, planetene, romskipene og fiendene er alle veldig praktfull og nøye detaljerte. Bungie sa også at man skulle få lov å konstruere vokteren sin slik man selv ønsket det, men stort sett ser absolutt alt av rustningsdeler som blir kastet på vokteren din veldig stilig og barskt ut. Det er fremdeles slik at om man får en bedre del må den bare byttes ut, til tross for at man kanskje likte designet veldig godt på den forrige delen. Hva Bungie mente med dette er ikke lett å si for jeg kan ikke velge de delene jeg har mest lyst på.
Bungie skulle også ha det til at man skulle kunne utforske de nydelige og gigantiske planetene deres (og i tillegg en måne!). Som en bonus for alle de oppdagnerne der ute har det blitt lagt til fem gyldne skattekister på hvert kart som har en småsnasen premie å servere. Etter at kistene er funnet er det stusselig lite å bry seg med, og det frister ikke å ta beina fatt. I tillegg til usynlige vegger og advarsler om at man har dratt for langt ut fra området man er ment å være på blir det lite motivasjon for utforskning.
Progresjon?
Det ble også nevnt at spillet skulle begynne for fullt etter nivå 20, og at det ikke skulle gå ut på å grinde, men heller fokusere på rustningsdeler. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Før nivå 20 følger du det Bungie kaller for «historie»-modus og går opp i nivå deretter. Veldig bekymringsfritt og spennende da alt er nytt, og erfaringspoeng strømmer inn sammen med bedre våpen. Dette er unnagjort ganske raskt slik som det ble lovet.
Etter at man har nådd «høyeste nivå» må man hovedsakelig fokusere på å skaffe seg bedre våpen og rustning. Hvordan gjør man dette? Jo, man må håpe på at fiender og oppdrag gir deg det du vil ha i premie etter å ha beseiret dem; noe som er svært tidkrevende. Man har fem farger som indikerer sjeldenheten og nivået til premiene, eller «engram» som det heter her, og gul og lilla er de to høyest rangerte. Til tross for at disse et noe vanskeligere å oppdrive er det fremdeles ikke fryd og gammen av å slå kloa i en av dem, nei tvert imot. Du må kryptere engrammene til våpen og rustning, og selv om det er lilla, kan det godt bli blåe eller grønne gjenstander som et langt mindre verdt.
(Dette ble fikset via en oppdatering slik at angitt farge blir minstekrav som premie, men gjør ikke opp for tre uker med slit. I tillegg har engrams blitt sjeldnere nå).
Alternativt kan man kjøpe lilla og gule våpen, men hvordan gjør man dette? Man bruker ekstremt sjeldne valutaer som man ikke får noen nevneverdig sum av, selv etter mange timers grinding. På toppen av det hele har Bungie avgitt en ukeskvote på hvor mye man kan tjene, slik at om man vil fortsette å spille må man grinde for noe annet siden det er flere valutaer i spillet. Da går det tilbake til å ta de samme oppdragene om og om igjen for å håpe på gode premier.
Skap din egen skjebne?
Her kommer det den største og mest irriterende feilen med Destiny. «Skap din egen historie. Hver eneste rustningsdel har sin egen fortelling.» Større sludder og verre løgn har jeg aldri vært borti i hele mitt liv. Destiny har ingen, INGEN form for bevaring av dette utsagnet. Dette kunne man like gjerne ha sagt om et spill som allerede har ferdigskrevet historie som Azura’s Wrath. Samtidig er det kun flere titalls timer med grinding som skal til for å skaffe seg en gul gjenstand man ikke har særlig lyst på engang! Hvordan lager man seg en historie til en gjenstand som anskaffes på akkurat samme måte som alt annet i spillet er forbi meg.
Hele spillet går egentlig forbi meg fordi det blir ikke forklart mer enn det som behøves å fortelle, nemlig skyt slemmingene. Du kan finne fakta og småhistorier ved å låse opp Grimoire-poeng, men disse finner du ikke i spillet, men heller på nett og mobilapper. Ikke at det er noe å gråte over for man får lite nyttig ut av dem også som alt annet.
Enda et surt poeng er kommunikasjonen i spillet. Bungie så for seg at man skulle gi signaler i gjennom vinking, peking, sitting og dansing slik at spillerne ikke behøvde verbal kommunikasjon. Dette er en god ting for dem som ikke er fan av høylytte 12-åringer, men det blir litt verre når man skal gjøre vanskelige oppdrag hvor strategi er nøkkelen til suksess.
Det som et litt tafatt med talekommunikasjonsfraværet her er at man trenger fem venner for å få låst opp «Raid». Den ultimate testen som plutselig krever at du har venner… Alle må være på høyt nivå, alle må være venner via PSN(i mitt tilfelle), og alle må ha 14 timer til didposisjon siden dette er påregnet for å gjennomføre et «Raid». Jeg har ikke klart å teste dette så langt av helt uforklarlige grunner… Nei, ikke egentlig siden jeg ikke har noen venner.
«I could tell you of the battle, centuries ago…» (But I won’t! Mohahahaha!)
Samtidig blir andre voktere dine fiender når det kommer til oppdrag som «Skyt 200 hodeskudd», rett og slett fordi de gjør grindingen din tyngre og mer tidskrevende enn nødvendig siden alle får de samme oppdragene samtidig. Det er ingen mulighet til å komme med noe løsningsforslag når alt du kan gjøre med frustrasjonen din er å danse.
Nå skal Destiny faktisk ha at på det spillmekaniske nivået er det uvurderlig. Alt fra selve skytingen til oppgradering av våpen og rustning er der et MMOFPS skal være. Den kompetitive flerspillerdelen er også veldig godt gjennomført, med spenstige arenabaner som blander flere typer moduser som «capture the flag» og «team deathmatch». Litt ubalanse mellom de som har gule våpen og de som ikke har, men dette ble aldri spesielt merkbart for meg.
På det våpen- og rustningsmessige planet, i motsetning til utseende, er det en del å sette seg inn i. Du har tre typer våpen som du kan bære samtidig, og rustningsdelene har forskjellige egenskaper og stats som kan f.eks. gi mer ammo, eller gjøre om Super-angrepene dine til et helt nytt angrep. Kombinasjonen av alt dette er med på å gjøre deg til en unik spiller på en betydelig og god måte.
Samtidig er spillet bygd for å være sosialt. Det er kjedelig å spille alene, men veldig morsomt sammen med venner. Det et enkelt å møtes i Destiny, og det skjer via en svært enkel og smertefri prosess. Dette er det Bungie definitiv har gjort helt riktig. Hvilke som helst venner kan møtes når og hvor som helst, og ha det gøy sammen på en givende måte for både høy- og lavnivå voktere.
Konklusjon
Selvom spillet har en veldig manglende historie, hardbarka grinding og ubrukelige skip–!! Glemte å nevne at man kan kjøpe romskip, men har ingenting å si for gameplay, annet enn at man ser på dem under lasteskjermene. Hvor var jeg… Jo! Til tross for mange sure punkter kommer man daglig tilbake til Destiny. Samholdet, intens action og strategiene man må planlegge samme med kameratene sine er virkelig verdt det tapet av innhold man må vente på via de kommende DLC-ene. Dette er utrolig råttent gjort av Activision, men hva forventet man av eieren til Call of Duty-serien? Destiny er litt av alt, og alt av ingenting. Jeg gir det en «-Anbefalt» da gameplayet og flerspillerdelen veier opp for alle de andre feilene og manglene.
«It’s a story… a Destiny story. Thanks for listning!»
