Fett ekke lett

Dette er noe av det mest merksnodige jeg gjør hvert år – å skrive et blogginnlegg på 17. mai. Noen tradisjoner skapes, og noen tradisjoner holdes. Disse blogginnleggene er et slags bevis på begge deler. Bare se på det fremhevde bildet. Samme drittfiguren med det samme forbanna flagget hvert år.

Hva slags tradisjoner har man skapt for 17. mai? Jo, det å spise seg feit, og drite i alle forpliktelsene sine for en enkel dag. Hva mer kan man ønske seg? Hva? Å ikke bli feit? Det er bare teit!

Det var bare et par måneder siden , mens man spilte Monster Hunter, at man kom til å snakke om Sonic Adventure 2. Arni mente det hadde tapt seg helt, og jeg påstod det fremdeles var et bra spill. Da spurte han meg om hvor mange år siden jeg spilte det sist. Svaret mitt tok han litt på sengen; hvert eneste år!

Helt siden 7. klasse på barneskolen har jeg spilt Sonic Adventure 2 på denne dagen. Kanskje ikke veldig mye, men nok til å mimres om at jeg og Kenneth spilte det sammen på kjøkken-TV-en i Nilsemarka. I år fyrte jeg opp GameCube-utgaven; den jeg spite på som liten gutt. Disken begynner å bli noe sliten, men spillet ruller enn så lenge rundt; akkurat som jeg gjør når jeg snubler i en nedoverbakke.

Tradisjonen holdes ved like.

Jeg sniker inn en KammerCast her i dag. Det var såpass «viktige» nyheter at jeg tok meg tiden til å lage episoden mellom alle måltidene i dag.

Gratulerer med dagen, folkens. Håper dere har fått spilt mye fornuftig og fått i dere minst en krone-is.

Ha en 17. mai

Ja, det nok en gang 17. mai, en dag jeg har av en eller annen bisarr grunn valgt å skrive på. Er litt usikker på om jeg holder denne tradisjonen ved like, og jeg gidder ikke lete igjennom bloggen for å sjekke det opp. Låter bra når selv forfatteren ikke gidder å lese en folketom blogg.

Hva? Et rent kjøleskap som ikke er radioaktiv? Hva slags prioriteringer er dette?! Alle spilla mine har da ikke plast rundt seg! (Alkoholfri cider dere ser på bildet)

Det er snart lansering av Fire Emblem Echoes. Jeg er alltid spent på nye FE-spill, men synd jeg ikke har den allerede nå denne fridagen. Egentlig en grei ting, for jeg har nemlig en tradisjon denne dagen; og det er nemlig å spille Sonic Adventure 2: Battle på GameCube(Spilte det på Steam denne gangen). Det har jeg gjort siden Nilsemarka-tiden, og det begynte sammen med Kenneth. Når vi er inne på Sonic; hva søren har det gått av Sonic Team?! De inkluderte en karaktergenerator i Sonic Forces! Blir det en haug med «Cinos the Dark Hedgehog som er Sonics fortapte lillebror»-senarioer — som også blir offisielle vel og merke!

Rislapper, hjemmelaga rekesalat og røkt laks.

Jeg har fremdeles ikke funnet Kirby, så er snart nødt til å legge inn håndkle. Om spillet er her så dukker det vel opp innen man flytter ut antar jeg. Ikke at jeg hadde tenk å spille det med det første, for nå om dagen er jeg opptatt med å spille Phoenix Wright HD trilogien.

Jada, jeg har spilt igjennom spillene før, men ikke i «HD» og der er jo over 10 år siden det første spillet. Jeg husker kanskje hvem den egentlige skurken er, men resten av historien er litt mer tåkete. Men det er kult å komme på under spillingen at «her skal jeg bruke det beviset» og «her er det en felle» osv. Litt kult at det ligger slikt i bakhodet på denne gamle karen enda.

Sonic Chilligdog… mangla «gullringene» fordi jeg glemte å kjøpe olje. Hvor skal jeg få i meg de overflødige kaloriene nå?!

Dette ble ikke akkurat en 17. mai-tale, men jeg er glad i å opprettholde tradisjoner. De gangene vi har dratt på hytta, og Fatter’n ikke vil spise pølse med postemos første kvelden, blir jeg fremdeles furten. Tradisjoner er til for å holdes, eller skapes. Det viktigste er at man selv har det gøy og hyggelig. Derfor valgte jeg Sonic på 17. mai, fordi å stå ute i et bråkete russetog og lignende blir noe obligatorisk når man engang skulle få barn. Nyter ting på min måte mens jeg kan!