2017 og forbi!

​Denne posten gir samme følelse som man får av å vente på rektors kontor. Man gruer seg og vil gjerne få det hele overstått. Neida, jeg skal ikke slutte med bloggingen, så tørk av de smilene dere har der! Jeg er nesten bare litt nervøs siden jeg ikke ordentlig vet hva jeg skal skrive om lenger.

Jeg hadde helt ærlig tenkt å ha en post klar til nyttårsaften, men etter å ha skrevet de første avsnittene merket jeg at teksten ble upersonlig. Det skulle ikke mange justeringer til før den passet inn hos Secret Chest istedenfor; noe som resulterte til en oppsummering av 2016. Så da får man bare få en post nå. Bedre sent enn aldri… eller noe.

Jeg har lyst å prøve en ting. Dette blir helt nytt på denne bloggen, men jeg vil begynne med en liten podkast. Ingenting høytidelig eller episodisk; bare at jeg får litt pratetid med meg selv om meg og mitt… litt spillrelatert skal det selvfølgelig bli!

Jeg har innsett at enkelte ting ikke har gått sånn som det skulle i livet. Secret Chest fikk aldri det kjempeløftet konseptet og merkenavnet noen gang fortjente, men ting har blitt som de nå engang har blitt. Etter å ha kjempet meg igjennom en topp 20-film for favorittspill fra 2016 — med en operert rygg som gjorde ALT mye vanskeligere — innså jeg at det arbeidet ble mer for min egen del enn for noen andres.

Denne bloggen har alltid vært for meg. Jeg prøvde å presse folk til å lese her før, men jeg fant fort ut av at det ble slitsom for begge parter. En ting som også alltid var en del av motivet bak denne bloggen, var å kunne ha den som en slags «back-up»/«sikkerhetskopi» av min egen personlighet og livshendelser. Klart det kan være gøy å lese dette om 50 år, eller lese sammen med eventuelle fremtidige barn og klart det kan være nyttig i mimrestunder. Men en mørkere side av det kommer av min mor som døde 42 år gammel; og sinnet sitt lenge før det. Jeg vet aldri om jeg ender opp som henne, av hennes tilfelle eller noe annet grusomt. Jeg vil kunne ha dette stedet om jeg skulle begynne å miste taket. Det har alltid vært en del av motivet.

Jeg hadde tenkt å ramse opp litt hyggeligere ting i et mer typisk format, men etter så lang tid med stillhet følte jeg at dere — eller eventuelt bare mitt fremtidige selv — trengte en bekreftelse på at jeg ikke gir meg med denne bloggen uten videre. For alt jeg vet er det kanskje slik rosablogging som dette dere liker, men fra og med neste post skal jeg gå tilbake til standarden: selvmedlidenhet, retrospill-rosablogging og tørr humor uansett om dere vil ha det eller ei!

Det blir ingen bilder denne gangen, men om dere vil lese noe mer muntrere kan dere sjekke nyttårstalen min hos Secret Chest.

Ja, søren! holdte på å glemme å hilse dere nytt år! Dere får bestemme selv om det skal være godt eller noe annet. Jeg prøver å ha et fornuftig nytt år.

Øyen – loggbok: dag 1

​Etter å ha forkjært på en øy ute i et ukjent farvann… kunne man jo også ha begynt med om man var bortkommen… eller forlist. Jeg derimot vet hvor jeg er. Det jeg ikke vet er hvordan denne leiligheten fungerer.

Rett før vårt 11 timers flytur skulle komme til ende, begynte Claire å bli kvalm – virkelig kvalm. Rett før landing måtte hun ha seg en spypose. Jeg dekket henne med et teppe så hun skulle få det litt mer privat med sine… affærer. Det ble reprise mens vi skulle av flyet. Jeg skjønte dette ikke kom til å ende, så snabbet med meg noe ekstra spyposer fra naboseter. Alle flyvertinnene snudde seg og gikk andre retninger da de så Claire.

Hun endte med å besøke alle toalettene på flyplassen og. Mange av de, fant vi ut. Hun ville ikke besøke noen lege, så vi gikk til nærmeste apotek og prøvde å forklare i engelsk hva vi trengte. Ingen av dem forstod noe særlig, men vi fikk noe med bilde av en båt, fly og bil på.

Pepsi STRONK! Smakte ganske… sterk.

Japanere liker å gjøre ting avansert for avansertheten sin skyld. Et eksempel er brusmaskinene deres. De tar ikke bankkort. De tar kort som selges i kiosker, men kun utvalgte kiosker. De tar kontanter og, greit nok, men minibanker får du kun hos 7-Eleven. For hos en bank hadde vært for logisk.
Og når vi er inne på brusmaskiner, eller salgsautomater som kanskje er mer treffende i dette tilfelle, så er de over alt – over alt! Det er flere brusmaskiner enn det er søppeldunker. Det ser ut som brus og te er en større folkerett enn… enn… luft. Jeg klager dog ikke over tilgjengeligheten. Finner ikke Mountain Dew Grape er det eneste som er beklagelig.

Dette er japansk fastfood.

Vi kom fram til «hotellet» vi skulle overnatte på. Vi ble møtt av det som ikke kan beskrives som noe annet enn en «suit». Dress, koffert, papirer og penn. Vi måtte lese igjennom et langt papir skrevet i «Engrish». Stod bare masse om at de kan kaste oss ut for hvilken som helst grunn. Min yndlings paragraf er: «Contract shall be terminated if department is completely destroyed». Skal ikke argumentere mot det.

Har ikke prøvd å spise ute enda. Var så trøtt at jeg faktisk sovnet sekundet jeg la meg, og sov hele 10 timer uten å våkne en gang i mellom. Sånt skjer sjeldnere enn skuddår. Prøvde å ta en dusj i morges, men her kommer vi inn på avanserthetkomplekset til japanerne igjen. Skal visstnok trykke på noen panelgreier for å bestemme varmen på vannet før jeg stuper inn i dusjen. Det aller mest slitsomme med dette (bortsett fra å ikke skjønne en dritt) er at hver gang jeg trykker på en knapp lydes den en japansk jente som forklarer meg hva jeg har gjort – på japansk. Toalettet er en egen historie for seg.

Får dra ut å sjekke lokalområdet. Er som dratt ut av en Ghibli-film. Skal holde dere oppdatert dere hvite svin! (Jeg er dog vel den eneste her som passer beskrivelsen «svin»).

Vaksineblogging

Som tidligere nevnt skal jeg til Japan snart. I den anledning tok jeg noen forholdsregler så jeg ikke ender opp som i London – på sykehus. Fastlegen min satt inn noen 849 krs vaksiner i begge armene mine, og nå ligger jeg fasttjoret til senga og griner som den feite jentungen som jeg er.

Jeg har endelig klart det! Klart hva spør dere om? Om jeg har slanket meg? Nei. Ferdig med skolen og fått meg ordentlig jobb? Nei. Sluttet å være helt ubrukelig? Ikke riktig enda.

SAMSUNG CSC
Ikke noe mer Layton heretter!

Jeg har endelig fullført Professor Layton vs. Phoenix Wright: Ace Attorney! Etter seks fullblods Laytonspill, en fjollete film og den spin-offen er jeg ENDELIG ferdig med Layton for godt. Med mindre det kommer en ny Ace Attorney cross-over… får virkelig håpe det ikke skjer. Finner ikke noen dugelig norsk oversettelse av «cross-over». Overgang… samlespill… møtespill… kryss-over…

En annet ting jeg også har klart å bli ferdig med er Celestant-Prime! Det tok sin tid, mest fordi jeg hadde en kjempelang pause, men fant ut at nå er den bare ferdig. Kunne den vært bedre malt? Absolutt. Orker jeg? Nei, folk syns ikke det blir noe fint uansett, så hvorfor anstrenge seg? Selvmedlidenhet på sitt verste her.

SAMSUNG CSC
Ferdig? Får bare være det. 

Jeg tenkte å kanskje lage en anmeldelse av Paper Mario: Colour Splash. Vet det ikke er det spillet jeg håper på, men får bare være. Prøve å komme med noe til Secret Chest utenom teite spillquiz. Spillquizet gikk bra forresten. Virket som folk likte det, og høres ut som vi får lov å holde enda et arrangement.

wp_20160923_21_32_04_pro

Claire, Peter og meg selv klarte tilsutt å komme i gang med Warhammer Quest: Silver Tower. Etter 1,5 dag med lesning, research og spørsmål nede på Games Workshop klarte vi endelig å komme i gang. Jeg fikk til og med Arni og Martin til å komme over for å spille det! Jeg har bevis! Eller… jeg har et bilde av spillbrettet med figurene på. Får prøve å bevise det bedre neste gang! Om det skjer…

wp_20160924_23_05_41_rich

Begynner å komme i Halloweenmodus, kanskje man skulle gjort noe ut av det til tross for at vi skal feire Halloween på et fly i år?

Litt hytteblogging

Sommeren er endelig over og vi går mot kaldere tider i møte. Sånt er godt når man har «Spekkhogger» som mellomnavnet sitt. Får høre fra så mange om dagen at jeg bør passe vekten min. Er det så galt å drikke 8 liter med Dew og et par ostepopposer om dagen? Bare spøker… har ikke råd til sånt…(Skulle ønske jeg var feit på Dew istedenfor pasta).

Så skal man en tur til Japan i november da. For de av dere som tenker: «Jammen, Kristian er da ikke reiseglad». Nå vet jeg at ingen tenker det, fordi det er ingen som bryr seg om mine preferanser eller interesser, men det er sant at jeg liker godstolen i leiligheten. Ironisk nok skrives dette innlegget fra hytta i Telemark.

wp_20160914_17_18_47_rich
Liker ikke være med på hype, men fårikål er altfor digg å droppe!

Hvorfor Japan? Tja, de har jo en eksklusiv Mnt Dew der borte? Også har de… mat? Nudler og okonomiyaki er høyt oppe på favorittmåltidene mine, så da blir det nok bra. Pluss de har vel et par spilltitler jeg er «nødt» til å få tak i. Der ser dere – jeg har motiv for alt!

Høsten raser fremover i fullfart, og før mann vet ordet av det har et hopet seg en haug med spillanseringer i postkassen som man gjerne skulle hatt tid til å spille seg igjennom. Claire og jeg er på ekstra utkikk etter vitaspill om dagen. Det er praktisk talt bare NIS America og If Factory som kommer med fysiske spill der om dagen. Alt er dessverre bare japanske anime-jentergreier, men det er lov å håpe på noen gullkorn som Hyperdimension-serien blant alt hentaisøppelet.

wp_20160914_17_51_10_rich
Dette er omtrent det eneste man får til Vita i våre dager – og jeg kjøper det… PEGI 18!

Wii U har kun et annonsert spill denne høsten; Paper Mario Colour Splash… eller Color… Vil tro det er Colour hos oss, men så husker man Game Boy Color som også var Nintendo. Skjønner ikke hvorfor Nintendo må ødelegge Paper Mario-serien så fælt. Jeg er fullt klar over at de «må» differensiere mellom Paper Mario- og Mario & Luigi-spillene, men hvorfor må Paper Mario, som kom først, være den serien som må bøte? Kunne man ikke bare f.eks. hatt en tommelfingerregel om at Paper Mario er konsollspill, og Mario & Luigi er håndholdt? Bortsett fra misfosteret Sticker Star har jo nesten dette vært tilfelle! Blir vel ikke nyansert nok for Nintendo da.

Spiller for øyeblikket Professor Layton vs. Ace Attorney: Phoenix Wright. Stusset over at illustrasjonene i opplæringsdelen var av den originale 3DS-en – til tross for at spillet kom ut i 2014. Kom så på at jeg hørte om spillet rundt 2010, og at det ble lansert i Japan 3 måneder før XL-en ble introdusert. Kan ikke tro jeg kun var 20 år da jeg ventet på dette spillet, og forhåndsbestilte meg det og  kom meg søren ikke i gang før 2 år etterpå… tiden flyr virkelig.

Vil bare nevne at vi har spillquiz med Secret Chest snart. Dette er i samarbeid med Gjøvik Popkult, så kan jo hende at folk liker det vi kommer med? Hvem prøver jeg å lure? Om du skulle være interessert, så sjekk ut Popkult Gjøvik sitt arrangement på Facebook.

Noen raske mobilbilder fra hytteturen. Hele dette blogginnlegget er laget med 950 XL og Continuum. Følte jeg måtte nevne det! Viktig!