Mannskit og Poke-kort

Satt oppe til nå, og hadde en ikke altfor langt unna 2 timers samtale med sjefen min hos Spillfeber, Geo. Vi diskuterer alt og ingenting, med andre ord mannskit. Blant annet at GTA ikke er så spennende egentlig. Nå mister jeg vel de 7 leserne jeg har på bloggen for den kommentaren.

Mens jeg roter meg igjennom alt støffet mitt, fant jeg denne:

Minner fra barndommen. Eller mindre-spekktia, samme greia.
Minner fra barndommen. Eller mindre-spekktia, samme greia.

Venna mine kaller meg for en manisk samler, noe som trolig vil komme til uttrykk i bloggen her med tiden. Jeg er ikke en spesiell Pokemon-fan egentlig. Jeg sluttet å spille Pokemon etter Rød og Blå, og så på broren min spille Sølv og Ruby. Etter det datt jeg bare helt ut. På VGS hadde jeg med meg DS og Game Boy Advance på skolen de gangene vi hadde fritimer, så jeg hadde noe å gjøre. Alle mobbet meg og jeg bare dreit bare i det, men så endag begynte disse påståelig kule gutta, og skryte av at de spilte Pokemon på lillebrors-/søsters DS, og de var så nerdy av den grunn. Også ble det nesten sånn «Community» av ikke-nerdete nerder pga. Pokemon. Gud som jeg hatet Pokemon da. Og Arnbjørn hang seg på disse og hadde Pokemon Pearl på tysk. Japp, gode tider fra VGS. Uansett så begynte jeg å spille Soul Silver og fikk startet på White, som sugde noe skikkelig. Testa Pokemon X på Gamescom, og dette virket lovende. Gutta lovde å skaffe seg 3DS og Pokemon til lansering, men alle kjøper seg Game Boy Color og Pokemon Rød/Gul istedenfor. Bestilte meg ekstra link-kabel i tilfelle jeg nå 😛

En begynnelse

Etter noen uker bak sofaen med Wii U og Fire Emblem på 3DS, bestemte jeg meg for å få opp noen av spillene mine. Tok meg omtrent 20 minutter, så det var ikke så anstrengende egentlig. Etter å ha kommet meg opp av sofaen, kunne jeg begynne på det jeg reiste meg opp for, å stable spill opp fra forskjellige kasser. Dette tok omtrent halvparten av tiden, altså 10 minutter.

SAMSUNG CSC

 

Nå er ikke alle spillene framme enda, som blant annet Wii U-spillene som var for tungt å ha med seg i en den 20 minutters sofa opplevelsen. Game Boy(Color)/Advance spillene har ikke kommet fram, for jeg vet ikke hvordan jeg skal stille dem opp. Nintendo 64 spillene kommer! Hvis dere trykker på bildet, så får dere et med større oppløsning så dere kan se de navnet på de aller fleste titlene 😉

Noen dere vil at jeg skal gjennomgå og legge ut her?

 

Til en viss grad ferdig

For de av dere som kom til å bli vandreløse sjeler etter å ha lest forrige bloggpost, har jeg velsignelsen deres her. Dette var nok like nervepirrende for dere som det var for Star Wars-fansen å se episode V på kino, som ble sittende igjen og lurte på hva som skjedde med Han Solo. Vel, her er det som skjedde med PC-en til Martin!

Vi bestilte et m-atx hovedkort til han. For de av dere som ikke svetter like mye nedi en mørk kjeller som meg, betyr det bare at hovedkortet er veldig lite. Vi fikk med oss Stian, min lillebror, med på byggingen noe som var mer behjelpelig enn Martin selv. Etter litt hammer og spiker, satt nye hovedkortet hans på plass. På grunn av størrelsen hadde vi ikke mulighet til å sette tilbake blant annet et av grafikkortene, eller koble til alle harddiskene siden det var så lite med plass, men hey. Om man bare skal spille kabal så går det nok bra. Bare å kjøpe seg et 7990 så får du to kort til plassen av ett 😉

Seiersseremonien forgikk hos NamNam, Slemmestads lokale kebabsjappe, som lever av Larsen som stamkunde. Martin prøvde å være tøff, og skulle bare ha seg en is, men den smeltet veldig fort av den varme utstrålingen av kebabtårnene til meg og Larsen.

Poké-aften

I dag tenkte jeg å begynne med noen andre enn meg selv, ja jeg er ikke så selvsentrert. Kristian Larsen bestod X-Run, som er en eller annen eXtreme løpegreie for folk som er godt trent. Gratulerer til han for god innsats og en masse mot for å gjennomføre dette!

Tilbake til noe viktigere, moi. Hovedkortet til Martin ble defekt i forrige uke, og jeg tok meg av returprosedyren. Selvfølgelig så hadde enten Martin & Co.(aka. Larsen) eller Komplett, selv klart å bøye en pinne inne ved hovedkortet, så JEG endte med å få skylda for det hele 😛 Uansett ble utfallet at Martin stod uten hovedkort, noe som trolig ville øke kriminaliteten nedi Hyggen med x antall prosent, i og med han ikke hadde noe bedre å gjøre uten PC’n sin.

Dermed tok turen tilbake til Slemmestad, gravde fram Kristoffers gamle LGA 1155-hovedkort og begynte å surre rundt inne i kabinettet til Martin på Fredrik sitt rom.

Selv om Martin ikke gjorde noe som helst, virker han ganske engasjert
Selv om Martin ikke gjorde noe som helst, virker han ganske engasjert

Vi kom ikke fram til noe, PC’n skrudde seg på, lagde lyd og suste med masse lys, men uansett hvor mange pakker med ostepopp og brus vi spiste og drakk, kom ikke noe skjermbilde opp. Den beste ideen vi kom fram til i alt transfettet, var å ringe Arni. Selv med direktesending via Skype, så kom ingen av oss fram til noe annet enn at vi hadde for lite brus.

Men dette stoppet ikke oss fra å ha en kul kveld, sånn bortsett fra at Larsen hadde så vondt i ryggen og orket ikke. Orker X-Run, men ikke å spille med oss en lørdagskveld, men jeg og Martin hadde det DRITFETT VI!

Vi tvang Larsen med oss ned til Hyggen, hvor Martin skulle hente en pakke han hadde bestilt fra eBay. Da vi kom fram til «Buseveien» som det faktisk het, viste det seg nemlig å være intet mindre enn en Game Boy Color! Kveldens skjebne var skrevet over denne leveransen, så Martin og jeg kastet Larsen av i fart, stakk inn på rommet hans da vi kom til Heggehøl og tok link-kabelens hans og stakk deretter inn til Oslo.

Stikkord her er: Kebab, Pokemon og ingen PC med hovedkortproblemer. Det ble en lang kveld med Nintendo 64, Pokemon Stadium og Game Boy Color med Pokemon Blå og Rød. Et bilde beskriver mer enn 1000 ord, så jeg sier ikke mer enn dette 🙂

PS:

Jeg trenger ikke noen honnør for å ha distrahert Martin vekk fra Hyggen den natten. Det er enhver borgers plikt å sørge for orden og hjelpe andre i nød!

En kveld med mening

Artig liten greie. Fant fram Super Mario Land til Game Boy, og la merke til at topppoengsummen ikke lagra seg. Prøvde å lirke løs den mønsterløse skruen, men til ingen nytte. Så kom jeg på gamle smelt-tuppen-av-en-penn-trikset. Fant fram en penn, demonterte den og skulle til å begynne, idet jeg fant ut at jeg ikke hadde fyrstikk eller lighter -.-

Men engang speider, alltid sp– pyroman! Er det en ting man kan etter 9 år i speider’n er det å lage flammer 😉 Det hele ble gjort forsvarlig oppi en vask, så ingen fare for noen brann ^^

Det beste var da jeg åpnet dekslet, fant jeg ut at det ikke skulle være noe batteri der XD

Noen som kan gjette hva annet jeg har på lur under Super Mario Land?