Pre-Halloween 2017

Halloween er liksom den årstiden vi i Norge ikke bryr oss spesielt om. Ja, så lenge man ikke er mellom 16-30 år, fjortis, utdannet på BI eller har alkoholdrikking som hobby. For dem er det nemlig høysesong for fester og dristige vampyrkostymer. «Alkoholdrikking»… det høres ut som jeg ikke vet hva jeg prater om. Når sant skal sies så gjør jeg ikke det. Men noe jeg derimot jeg kan noe om så er det dataspill. Det fikk meg til å tenke om fatter’ns berømte sitat: «Det er litt trist at dere dedikerer livene deres til videospill, men fortsetter å tape på alle spillquizene dere er på». Ikke siter meg på det sitatet er dere grei.

Sånn bortsett fra hvor «skummelt» dårlig jeg gjør det på Magnus og Jon Cato sine spillquiz, har jeg ikke mye annet Halloween-relatert å komme med. Det er liksom ikke mye man får gjort når man er ryggoperert uansett. Ja, søren det glemte jeg å nevne. Jeg ble ryggoperert for andre gang nå i oktober. Håper det går bedre denne gangen, for nå er jeg grådig lei!

Selv om man ikke kan gå så mye, og spesielt ikke skikke leiligheten i stand til noen spesiell Halloween-sammenkomst, må man finne på andre måter å feire anledningen på. Hva er bedre da enn videospill? Mye annet sier dere? Pøh, hva vet vel dere? Jeg bruker omomatipoetikon i setningene mine, så jeg har skikkelig peil!

Jeg har alltid vært litt svak for skrekkspill; eller skumle ting generelt. Zombier er det aller verste jeg vet. Jeg har klemt hånda til flere jenter mens jeg har sett på filmer av disse vanndøde skapningene. Jeg fikk nesten panikkanfall da jeg prøvde alfaen til A Hat in Time — A HAT IN TIME!

Så kluet for Pyse-Kristian er å finne spill som passer Halloween, men ikke er for skumle for en 120kg reddhare. Jeg har spilt Luigi’s Mansion 1 og 2, så er «redd» for at jeg må stryke de fra lista.

Jeg skal fortelle dere om hva det ble til snart! Jeg har nemlig noe mer jeg vil fortelle dere, men tar det i samme slengen med hva denne dagen gikk til. Dette ble uansett verdens mest meningsløse og bortkastede posten noensinne…

Hei og hå!

Heia bloggen! Koselig å være– *guuurp*

Nei, sånn er det ikke på denne bloggen! Her skal man være introvertiske svette nerder uten følelser som kan beskrives med enn tre bokstaver: Sur, fæl, hul, lur og kul. Gjerne kom med flere om dere har.

Hater hvordan jeg neglisjerer denne bloggen om dagen. Neglisjerer – jeg tror hjernen min svikter meg pga. smertestillende, og da tyr jeg til snobbe ord for å berolige meg selv om jeg ennå har kapasitet i knollen. Husker Mutter’n begynte å tulle litt med… ja, grammatikk, ordoppbygging og generelt sett alt. Mindre håndskrift også, men det ser man jo ikke til noe her 😛

Ble litt skeivt, men vanskelig å ta et skiklelig bilde innenfra PC-en din mens man bøyer deg over kabinettet :P

Skal ikke bruke bloggen for å stadfeste at jeg er hypokonder, og heller prate litt om spill. Det er mange steder jeg kan begynne, og det vil bli mye ekskludert siden det faktisk nærmer seg et halvt år siden jeg skrev sist. Ja, okey 17. mai er ikke et halvt år siden, men tiden har flydd siden da.

Jeg nevnte så smått i tidligere bloggposter at jeg skulle komme tilbake til Phoenix Wright: Dual Destinies og Mass Effect Andromeda. Jeg kan trygt si at PW:DD var knall, men oppfølgeren Spirit of Justice var enda bedre! Det er så tilfredsstillende når en oppfølger faktisk følger opp… sånn på en god måte. Kunne skrevet «… på upåklagelig vis.», men da lever man seg litt vel inn i Ace Attorney-serien. Andromeda floppet. Dårlig. Grusom. Påklagelig…? Siden det liksom er omvendt av upåklagelig? Bioware skøyt seg selv i foten da de offentliggjorde at spillet ikke var riktig ferdig; ETTER at spillet hadde blitt lansert!

Jeg har jo ikke nevnt Switch spesielt mye her – i alle fall ikke utenfor podkasten. Jeg kan jo kanskje skrive en anmeldelse av den neste måned når det da har gått et halvt år siden lansering. Jeg har en del positivt å nevne om konsollen – og mye dårlig. Likte nesten Wii U litt bedre om man sammenligner lanseringene deres etter min mening. Hadde lyst å bruke tankestrek eller komme mellom «deres» og «etter» i forrige setning, men komma virket ikke helt riktig, og tankestrek har jeg alt misbrukt igjennom denne posten. Jeg regner med at dere tenker at prioriteringen bør fokuseres mer på alle de andre grammatiske feilene mine her.

Det har også blitt snublet over en konsoll som heter «Retro Freak». Ja, det er navnet dens. En sånn «liksom» konsoll som spiller av retrospill, og har spor for kassetter til hele 12 forskjellige konsoller. Det er ikke direkte løgn, men det er jo ikke direkte sant heller. Men må få presisert at jeg elsker den konsollen. Føler den imponerer støtt. Skal skrive mer om den senere, og trolig forsøke meg på en videoanmeldelse hos Secret Chest. Syns 2017 har blitt det store retro-året. Underskrevne som blant annet driver en retrospillblogg har (hypotetisk) bidratt til hysteriet. SNES Mini-diskusjonen tar vi siden.

Tenker det holder for denne gang, og jeg kommer ikke til å love noen nærliggende fremtidig post/innlegg. Ryggproblemene mine har eskalert seg siden sist jeg nevnte det, så må få ordnings på det som man sier. Går bra for de av dere som utrolig nok har lest så langt… og bryr seg om min velvære…? Prøver ikke å unnlate å skrive om problemer. Vil bare ikke at dette skal bli trist(ere) sengelektyre enn nødvendig, men det kan jo virke som jeg prøver å ha en perfekt liv-Instagram-fasade her. Uansett så ses vi!

Satt oppe til kl 03 nå og fikset Lost Planet 2 på PC-en. Tok noen bilder i full fart bare for å poste her nå. Ble styggdårlig resultater, men nå gidder jeg ikke mer! Natta! Ønsk meg en god bursdag.

Ha en 17. mai

Ja, det nok en gang 17. mai, en dag jeg har av en eller annen bisarr grunn valgt å skrive på. Er litt usikker på om jeg holder denne tradisjonen ved like, og jeg gidder ikke lete igjennom bloggen for å sjekke det opp. Låter bra når selv forfatteren ikke gidder å lese en folketom blogg.

Hva? Et rent kjøleskap som ikke er radioaktiv? Hva slags prioriteringer er dette?! Alle spilla mine har da ikke plast rundt seg! (Alkoholfri cider dere ser på bildet)

Det er snart lansering av Fire Emblem Echoes. Jeg er alltid spent på nye FE-spill, men synd jeg ikke har den allerede nå denne fridagen. Egentlig en grei ting, for jeg har nemlig en tradisjon denne dagen; og det er nemlig å spille Sonic Adventure 2: Battle på GameCube(Spilte det på Steam denne gangen). Det har jeg gjort siden Nilsemarka-tiden, og det begynte sammen med Kenneth. Når vi er inne på Sonic; hva søren har det gått av Sonic Team?! De inkluderte en karaktergenerator i Sonic Forces! Blir det en haug med «Cinos the Dark Hedgehog som er Sonics fortapte lillebror»-senarioer — som også blir offisielle vel og merke!

Rislapper, hjemmelaga rekesalat og røkt laks.

Jeg har fremdeles ikke funnet Kirby, så er snart nødt til å legge inn håndkle. Om spillet er her så dukker det vel opp innen man flytter ut antar jeg. Ikke at jeg hadde tenk å spille det med det første, for nå om dagen er jeg opptatt med å spille Phoenix Wright HD trilogien.

Jada, jeg har spilt igjennom spillene før, men ikke i «HD» og der er jo over 10 år siden det første spillet. Jeg husker kanskje hvem den egentlige skurken er, men resten av historien er litt mer tåkete. Men det er kult å komme på under spillingen at «her skal jeg bruke det beviset» og «her er det en felle» osv. Litt kult at det ligger slikt i bakhodet på denne gamle karen enda.

Sonic Chilligdog… mangla «gullringene» fordi jeg glemte å kjøpe olje. Hvor skal jeg få i meg de overflødige kaloriene nå?!

Dette ble ikke akkurat en 17. mai-tale, men jeg er glad i å opprettholde tradisjoner. De gangene vi har dratt på hytta, og Fatter’n ikke vil spise pølse med postemos første kvelden, blir jeg fremdeles furten. Tradisjoner er til for å holdes, eller skapes. Det viktigste er at man selv har det gøy og hyggelig. Derfor valgte jeg Sonic på 17. mai, fordi å stå ute i et bråkete russetog og lignende blir noe obligatorisk når man engang skulle få barn. Nyter ting på min måte mens jeg kan!

Påsken og forbi!

Da er man tilbake med en litt muntrere post. Jeg vet dere har savnet rosabloggingen min om retrospill og hverdagsproblemer (les luksusproblemer), men nå er ventetiden deres over for her er jeg på ny igjen!… det der var dratt ut fra Mumitrollet — var det ikke?

Jeg har tenkt å ha en liten rekonfigurering av bloggkonseptet mitt… med ord som jeg også forstår så betyr det at jeg skal ha en liten podkast her! Det første dere tenker nå er følgende: «Jammen, Kristian. Ørene våres blør allerede av pisskasten dere har på Secrer Chest. Hvorfor skal vi høre deg bable her og når halvparten av episodene kun har med deg som vert uten gjester?».

Snasen kombinasjon er det ikke?

Ja, det er riktig at det høres ut som et begrenset opplegg hvor mye av det som blir snakket om allerede er ganske gjenkjennelig fra SecretCast. Jeg føler jeg trenger et sted å bare preike litt, og bare ha noe liggende for morroskyld. Noen ganger føler man at man har er trykk inne i seg som trenger et sted med stor nok ventil for å slippe det ut. SecretCast har noen retningslinjer å følge pluss man blir avbrutt og må ta hensyn til eventuelle gjester. Dette blir en subjekt og bablende Kristian. Tror ikke det tar av på noen som helst måte, men det skal ikke legges så mye arbeid i det.

Tilslutt vil jeg ramse opp hva jeg fikk i julegave av venner og familie. Det er en sleip og enkel måte å holde oversikt over hva man får av hvem når man skriver slikt ned!

Jeg har alltid tenkt på ting som «Hva gjør jeg om Dreamcasten min dør om 40 år» eller ting som brann eller innbrudd.  Vel, dette er et musesteg selvfølgelig, men jeg har mistet mitt første spill noensinne.

Kirby Triple Deluxe var plutselig borte. Lillebroren min ville låne det og søren meg var det ikke å finne. Jeg lett daglig i over en måned og den er ikke å oppdrive. Hvordan dette kan ha skjedd er forbi meg, og følelsen av hjelpesløshet samt sinne er en utrolig følese som pokker meg ikke slipper taket. Det eksemplaret fikk jeg av Bergsala mens jeg jobbet for Spillfeber, så det er ekstra trist å miste det. Nå spørs det jo om flere spill mangler. Er det gjester som forsyner seg? Har jeg begynt å bli senil og gir bort spill? Bør jeg skaffe meg et bedre liv enn å skrive om slikt hysteri i en blogg? Makan!

Lett igjennom alle spillene mine! Jeg finner pokker ei Kirby!

Påskeferie her i gården.  Ikke så ekstremt mye til ferie for man må jobbe de dagene som ikke er for hellige for oss butikkslasker. Har kun spilt Mass Effect-flerspillerdelen med gutta. Vi har det stort sett bare gøy ved å være sosiale, siden spillet i seg selv er litt slapt og buggete. Kan snakke mer om det senere. Jeg prøver å få ta igjen litt tapt spilletid denne ryggen og alle smertestillende har forutsaket meg.

Åja, glemte nesten å nevne ryggen. Som de fleste av dere lesere sikkert vet er jeg ryggoperert. Har hatt noen opp- og nedturer med ryggen og nervene i det siste, men i det minste (rim!) så er det mye bedre enn før operasjonen. Akkurat nå er jeg opptatt med årets påskekrim! Phoenix Wright Dual Destinies. Kan også komme tilbake til det spillet i en annen post.

Håper dere alle har hatt en brukbar påske, også vil jeg til deres fortvilelse prøve å få ut en ny post om ikke alt for lenge!