Hvil i fred

Det øyeblikket du må rette opp «Iwata er » til «Iwata var». 

Da jeg våknet brått opp i 06-tiden i dag så jeg at jeg hadde fått veldig mange Facebook-meldinger i innboksen. En av dem hadde følgende header: «WHAT HAVE YOU DONE?!». Tenkte at noen må ha hacket brukeren min og postet noe dumt så sjekket meldingen.

Det viste seg at kommentaren var en spøk på pressemeldingen om at Satoru Iwata var død. Fra å gå fra halvtrøtt til adrenalinsjokkvåken trodde jeg det hele var en dårlig spøk. Tastet så fort at jeg nesten ikke klarte å treffe riktige bokstaver, og hastet jeg meg over til My Nintendo News. Dessverre kunne de bekrefte det jeg hadde håpet på bare var tull, var sant.

Jeg skrev en liten artikkel på Secret Chest, og la meg ned igjen i et forsøk om å sove. Det var hardt, og jeg fikk ikke sjokket ut av hodet. Jeg sovnet tilslutt, men sekundet jeg våknet var sjokket der på nytt engang til. Jeg gikk over til Twitter for å se hva folk hadde skrevet, og jeg fikk en klomp i halsen. Folk har tegnet og skrevet mye pent til ære for Iwata, noe så rørende at en voksen mann kan slite med å holde tårene.

Jeg kan ikke snakke på veiene av ansatte hos Nintendo, men jeg kan si på veiene av meg og de jeg kjenner at Iwata vil bli savnet. Ser man på Internett har det ikke blitt pratet mye om noe som helst annet enn han, og det viser noe om hva slags mann Iwata var. Spill er ikke alt. Jeg har verdens beste kjæreste, jobb, skole og venner, men spill er en del av livet mitt og Nintendo har jeg nærmest hjerte mitt. Det selskapet er formet av Iwata de senere  da spill ble viktigere for meg. Mye av min kjærlighet for mediumet kommer av det Iwata har gjort for oss. For de som eventuelt leser dette, men ikke vet hvem Satoru Iwata var så var han en spillutvikler som ble toppsjef for Nintendo. Han kom med flere konsoller som Wii og DS, samt hjulpet til i mange kjente spill som Pokémon, Earthbound, Super Smash Bros. Melee og mye mer.

Normen er slik at man sier ikke stygge ting om de nylig døde, men om man kan få lov å si en ting om han; så var Iwata en linselus. Det var egentlig ikke en så ille ting, for vi fikk en masse underholdning av det. Han hadde sitt eget show som han kalte «Nintendo Direct». Et show hvor han direkte snakket til oss  fasen. Han tok seg tid, og det virket som han genuint brydde seg om videospill. Det var det som skilte Iwata ut fra de andre toppsjefene der ute.

Jeg kan huske at jeg og brudern pleide å bruke Pictochat til å sende hverandre tegner og dumme vitser mellom soverommene før vi skulle legg oss. Kan også huske at jeg lå på sykehuset med brukket bein, og brudern kom å lot meg låne hans nye DS med Metroid Prime Hunters og Super Mario 64 DS. Ikke akkurat hjerteskjærende, men det er minner som man halvveis kan takke Iwata for. Og til tross for at Wii U kanskje ikke har gjort det fullt så bra som folk håpet på, så er det jaggu meg den konsollen som har mest og best innhold på seg av denne generasjonens konsoller per dags dato.

Jeg legger ved en liten samling av bildene som er ment som en siste hilsen til Iwata. Du vil bli husket Iwata. Som den morsomme, kreative og spillglade sjefen av det selskapet du har hjulpet så mye de siste 15 årene. Tusen takk for alt og hvil i fred!