En manns skrot er en annen manns støvsamler

I det siste har jeg ikke hatt den kjempestore motivasjonen for å skrive her på bloggen. Det kommer av at man hadde mistet litt gnisten for samling, i og med det går litt treigt om dagen med nye anskaffelser; pluss jeg vil jo være grei å la dere slippe å tyne dere igjennom sengelektyren her. Men nå er jeg ikke grei lenger, så sett dere ned for jeg har en skikkelig skrøne å fortelle dere! Sånn bortsett fra at det ikke er en skrøne, men en reell hendelse i livet mitt… som gjør dette automatisk til en tragikomedie?

Plutselig kom det en melding fra Larsen som spurte meg om jeg vil ha noen PS1-, PS2- og Xbox-spill m.m. ut av det blå. Jeg spør i hvilken sammenheng dette kom i fra, og Larsen svarte at naboen hadde ryddet opp hjemme og lagt noen spill utenfor som han kunne få beholde. De tenkte først å selge det på «slike Facebook-grupper», men bestemte seg for at det var for mye styr. Første reaksjonen min var «Hvor mange årganger med FIFA blir dette?», men Larsen tilbø meg å sende noen bilder.

Senere samme kvelden så rant det inn noen bilder og… jeg fikk nesten bakoversveis. Ja, det var kanskje ikke på høyde med Cannon Spike og Panzer Dragoon Saga liksom, men en mer RPG-glad dude(eller dudette) har jeg ikke sett på år og dag. Perle på perle rant inn, og Larsen spurte om jeg var interessert. Jeg svarte helt rolig at jeg kunne jo ta det da, så slapp han å ha det stående, slik at jeg gjorde han en «tjeneste».

Bare så du er… «obs» på det, så er OBS-poser en del større enn dagligvarehandelposer.

To dager senere møtte jeg han i Røyken etter et besøk hos Fatter’n, og han slang over en innretning laget av poser. Den tok jeg så med meg på toget hjem til Oslo; og da jeg endelig kom hjem verket de fiskebollene jeg kaller biceps så mye at jeg nesten måtte le. Når du må bære så mange spill at det gjør vondt, så får du plutselig litt samlermotivasjon tilbake!

Etter forespørsel så legger jeg ut bilder av de fleste av spillene her. Pleier å ta litt mer ordentlige bilder blant annet for spillgalleriet mitt, men gjorde det litt fort å gæli for denne bloggposten sin skyld:

Som jeg nevnte inne i galleriet så hadde spillet Koudelka jaggu meg en Narvesen-prislapp. Kan husket de solgte spill og noe Warhammer tilbake til Tromsø-tiden, men dette hadde gått totalt i glemmeboka. Fikk en skikkelig whoa-opplevelse over hvor gammelt dette er pga den prislappen. Ja, PS1-spill er jo gammelt, men dette spiller man jo via digitale platformer og omringes av jo til semi-daglig basis – noe som gjør en litt blasert over slike perspektiver. Er lett å glemme hvor for tiden flyr.

Til den duden/dudetten som eide dette før: Du har god smak i spill, og jeg håper ikke dette er et resultat av at du har flyttet hjemmesifra og foreldrene dine ikke har peil på verdien på dette, men vit at de ligger nå i et hjem som vil ta godt vare på dem! Jeg skal la dem støve ned i en pen hylle!

Det er alltid Larsen som strekker til når det kommer til denne bloggen vil jeg påstå. Han som fikk satt opprettet bloggen til å begynne med sånn i utgangspunktet. Så jeg får takke han for dette, også får dere som lider på grunn av disse bloggpostene hate han.