Barndomsdrøm

Det er kanskje litt tragisk å ha denne overskriften med det innholdet jeg skal komme med, men dere er ikke stort bedre selv som kaster bort tiden deres på å lese dette!

Sommerens vante gang inneholder stort sett Mega, men så har man disse søndagene som holder liv i en utslitt sjel. Uheldigvis for dere så gir disse søndagene meg krefter til å skrive litt mer skit for deres åsyn.

Ved hjelp av min største bidragsyter har jeg endelig klart å få fingrene mine i Tombi-spillene til Playstation! For de av dere som tenker: «Jada, jada. Enda flere spill til den utrolig teite samlingen din. Vi skjønner tegningen!», har jeg en ting å si; dette handler om å utvide samlingen min–! Jeg mener… dette har jeg faktisk ventet på siden jeg var liten gutt!

Jeg er ikke helt sikker på hva de vil fram til i den norske beskrivelsen. Spør de meg om noe, eller konstanterte de noe?
Jeg er ikke helt sikker på hva de vil fram til i den norske beskrivelsen. Spør de meg om noe, eller konstanterte de noe?

Jeg kan fremdeles huske Fredrik og meg selv hadde noen demodisker med Playstation-spill mens vi var små. Vi spilte Medievil, SpyroIncredible Crisis, Disney’s Hercules the Video Game; de diskene hadde alt en liten gutt, som i utgangspunktet aldri klarte å komme seg i gjennom verden 1-1, kunne drømme om.

Men det var en demo som var unik. En som hadde en veldig «rar» grafikk for oss som var vant med Nintendo 64 og Playstation – nemlig Tombi!. Dette var et spill som hadde sjarm, spillmekanikk og den teiteste hovedpersonen vi noen gang hadde sett. En huleboer med rosa hår og grønn bukse. Hadde det ikke vært for denne karakteristikken hadde neppe jeg eller mange andre husket Tombi.

Tatt med et PSP-kamera. Oser kvalitet.
Tatt med et PSP-kamera. Oser kvalitet.

I motsetning til de andre demoene på disken, varte Tombi! ganske lenge. Vi kunne spille og spille til vi ble blå… rosa, og vi følte vi alltid oppdaget noe nytt. På grunn av Tombi! endte vi med å spille den demodisken langt mer enn mange av de andre spillene vi hadde på den tiden.

Jeg husker også veldig godt at jeg og Fredrik «var på samvær» hos Fatter’n på denne tiden. Han bodde i Slemmestad, mens vi bodde i Tromsø. Det skal ikke legges skjul på at jeg og Fredrik ønsket å være nede hos han, og vi var veldig triste og lei oss de dagene vi skulle reise tilbake til Tromsø. Jeg husker fremdeles at vi pleide å stirre på klokka mens vi byttet på kontrollen for å spille Tombi slik at tiden skulle gå saktere og vi kunne være hos Fatter’n «litt lengre».

Snapshot_20150628_151529

Mens jeg ventet på å motta Tombi i posten nå nylig, fant jeg fram den gamle demosamlepakka som hadde ovennevnte spill. Jeg fyrte opp disket, men det skjedde ingenting. Den var mildt sagt ripete. Fant fram Zalo og vasket disken i håp om at det skulle hjelpe, slik vi pleide å gjøre i gamledager da diskene var vrange. Jeg poppet spillet inn i PS3-en og Playstation «1»-logoen og -lydeffekten dukket tilslutt opp.

Snapshot_20150628_151328

Det var som å reise tilbake til 90-tallet. Dette var ting man hadde brent i bakhodet som man aldri var blitt dratt frem i ettertid. Menyene, melodiene, reklamene. Slike ting kan man ikke mimre om; dette er noe man er nødt til å oppleve selv. Jeg fikk en tåre i øye, for der satt jeg plutselig tilbake i sofaen i Nilsemarka året 1998. Den gangen Mamma levde. Den gangen Fredrik og jeg faktisk gjorde ting sammen. Den gangen vi satt der med videospill for å glemme at vi måtte tilbake og la Pappa være igjen. Halvkvalt begynte jeg å spille Tombi, og den følelsen jeg satt med igjen den varme sommernatten vil jeg aldri glemme.

Dette var som å reise tilbake i tid.
Dette var som å reise tilbake i tid.

Jeg visste allerede som liten gutt at Tombi! var et spill jeg måtte få kloa i, men spillet var så sjeldent og så dyrt at den forsvant vel i glemmeboken selv etter at jeg begynte å samle. Ved en ren tilfeldighet var det en nordmann som la ut Tombi! 2 på eBay. Jeg hadde aldri sett en nordmann legge ut noe på eBay, og jeg trodde aldri det skulle være Tombi heller. Jeg tok dermed en tur til nettsiden jeg ikke kan fordra – Finn.no. Etter mye leting og mye krangling fikk Claire tilslutt tak i 1 & 2 til en uhyrlig sum fra to forskjellige selgere.

Jeg var mildt sagt i ekstase da jeg endelig fikk spillene, så jeg feiret anledningen med en liten film:

Hvis jeg overlever denne uken også skal jeg nok gi lyd fra meg på søndag. God sommer enn så lenge!

Sommer og sol

I motsetning til forrige sommer så er det faktisk ganske kjølig ute. Den slags setter jeg pris på, men det hjelper nok ikke på all svetten jeg og hvalrossspekkt mitt produserer foran TV-skjermen kvelden lang.

Da var jeg ferdig med alle eksamene mine for dette semesteret; som betyr at jeg skal jobbe for pengene mine denne sommeren også. Jeg dro inn til Slemmestad på fredagen for å jobbe i går, og tok med meg Alienwaren min for å jobbe litt med film og andre «produktive» ting. Endte bare med at jeg måtte fikse PC-en hele helga i stede for.

Claire var så utrolig grei å kjøpte meg Splatoon, eller Sploon, til Wii U. Det har vært veldig underholdende hittil, og jeg skal komme med en anmeldelse så snart jeg kan. Utenom det så har jeg ikke gjort så særlig mye. Bare tatt en tidsportal over til i dag og bare venter på at livet skal gå videre herifra.

Skal prøve å komme med en søndagspost hver hviledag denne sommeren også. Jeg skulle originalt få «ordentlig» helgefri denne «ferien», men endte med å få lørdager i tillegg til femdagers uker. Skal ikke klage; trenger penger og må få rørt litt på fettet så jeg får brent av litt spekk.

Leste over nå å så at det var lite retro over dette. Skal se om jeg kan gjøre det godt igjen ved neste post.

Jo, forresten! Jeg ga lillebrødrene mine blant annet Dreamcast Collection på Steam i bursdagsgave. Sa til dem at Sonic Adventure 2: Battle var det beste Sonic-spillet noensinne, og hvis de klarte å runde eneren som fulgte med pakka jeg kjøpte, skulle de få toeren av meg. Av det jeg kan se via Steam så har de faktisk spilt Sonic en del. Blir så stolt av dem!

De har faktisk spilt mer Sonic Adventure enn det jeg har!
De har faktisk spilt mer Sonic Adventure enn det jeg har!

 

Kort nasjonalhilsen

Jeg har ikke vært noe flink til å holde denne bloggen aktiv. Det er en del å gjøre om dagen, og secretchest.no får en del mer oppmerksomhet enn denne siden. Frykt ei! Det skal komme mer!

Jeg er så lat i år at jeg bare bruker samme bildet som jeg brukte i fjor, men hei; jeg har faktisk limt og malt den figuren selv! Litt avkastning på det arbeidet bør det jo være.

Som nevnt har jeg skrevet en del for SC.no, og kom med verdens kjedeligste, triste og mest unnasluntriske 17. mai-talen noensinne. Jeg legger allikevel link til den her så kan dere pine dere igjennom den der. 

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper alle får en spillfylt dag!

Overgangen

For de av deres som er her forstår nok helt sikkert at bloggen har vært flyttet fra «kantenstainsretro.eternaleradicators.com». For de av dere som på en eller annen måte skulle være litt usikker på det som har skjedd, skal jeg kort oppsummere:

Kanten.EE-bloggen blir lagt ned på grunn av kluss mellom Larsen og webhotellet han leide. Originalbloggen blir stående omtrent et år til, men vil forsvinne helt etter den tid. For «fans» av det gamle stedet er det ingenting å frykte: Alt er helt likt her. Eneste forskjellen er URL-en som dere må venne dere til… om dere gidder å forandre på favoritter i nettleseren deres. Dere har meg i favoritter ikke sant?

Det har vært veldig slitsomt å flytte bloggen over til denne adressen, da hverken Larsen eller jeg egentlig er kompetente nok til å styre med slikt. WordPress tok vare på alle poster og skrift, men alt annet som bilder(og ikke minst bildetekst!!) og instillinger forsvant i overgangen. Hardest rammet ble spillgalleriet hvor jeg mistet mange mannetimer med arbeid som jeg nå er nødt til å starte på nytt på.

Larsen og jeg prøvde veldig mange backup-tiltak for å få bildene ned fra gamlebloggen, men det ble rett og slett for mange bilder for de metodene vi brukte. En direkte «kopier og lim inn» fra webhotellets lagringplass endte med katastrofe, og jeg måtte da manuelt høyreklikke og «lagre som» på 491 bilder. Heldigvis hadde jeg spillgalleriet mitt lagret på OneDrive, og slapp derfor det styret med de bildene. Deretter så måtte jeg manuelt legge inn de nyopplastede bildene i de gamlepostene, så det føles ut som jeg har laget bloggen fra bunn og grunn av igjen. Litt synd tenker nok dere: «For forandring fryder.» Og deres foretrukne forandring her ville vel heller ha vært en overskrift med ordet «Nedleggelse».

Uansett så har jeg klart å ta vare på 99% av bloggen om vi ser bort i fra spillgalleriet som er et sant kaos akkurat nå. Håper dere vil like den «nye» bloggen min og fortsette å følge med som alltids. Takk til alle lojale fans av «Kantenstains Retrohjørne»! Jeg hadde ikke giddet uten dere 😉