Påsken og forbi!

Da er man tilbake med en litt muntrere post. Jeg vet dere har savnet rosabloggingen min om retrospill og hverdagsproblemer (les luksusproblemer), men nå er ventetiden deres over for her er jeg på ny igjen!… det der var dratt ut fra Mumitrollet — var det ikke?

Jeg har tenkt å ha en liten rekonfigurering av bloggkonseptet mitt… med ord som jeg også forstår så betyr det at jeg skal ha en liten podkast her! Det første dere tenker nå er følgende: «Jammen, Kristian. Ørene våres blør allerede av pisskasten dere har på Secrer Chest. Hvorfor skal vi høre deg bable her og når halvparten av episodene kun har med deg som vert uten gjester?».

Snasen kombinasjon er det ikke?

Ja, det er riktig at det høres ut som et begrenset opplegg hvor mye av det som blir snakket om allerede er ganske gjenkjennelig fra SecretCast. Jeg føler jeg trenger et sted å bare preike litt, og bare ha noe liggende for morroskyld. Noen ganger føler man at man har er trykk inne i seg som trenger et sted med stor nok ventil for å slippe det ut. SecretCast har noen retningslinjer å følge pluss man blir avbrutt og må ta hensyn til eventuelle gjester. Dette blir en subjekt og bablende Kristian. Tror ikke det tar av på noen som helst måte, men det skal ikke legges så mye arbeid i det.

Tilslutt vil jeg ramse opp hva jeg fikk i julegave av venner og familie. Det er en sleip og enkel måte å holde oversikt over hva man får av hvem når man skriver slikt ned!

Jeg har alltid tenkt på ting som «Hva gjør jeg om Dreamcasten min dør om 40 år» eller ting som brann eller innbrudd.  Vel, dette er et musesteg selvfølgelig, men jeg har mistet mitt første spill noensinne.

Kirby Triple Deluxe var plutselig borte. Lillebroren min ville låne det og søren meg var det ikke å finne. Jeg lett daglig i over en måned og den er ikke å oppdrive. Hvordan dette kan ha skjedd er forbi meg, og følelsen av hjelpesløshet samt sinne er en utrolig følese som pokker meg ikke slipper taket. Det eksemplaret fikk jeg av Bergsala mens jeg jobbet for Spillfeber, så det er ekstra trist å miste det. Nå spørs det jo om flere spill mangler. Er det gjester som forsyner seg? Har jeg begynt å bli senil og gir bort spill? Bør jeg skaffe meg et bedre liv enn å skrive om slikt hysteri i en blogg? Makan!

Lett igjennom alle spillene mine! Jeg finner pokker ei Kirby!

Påskeferie her i gården.  Ikke så ekstremt mye til ferie for man må jobbe de dagene som ikke er for hellige for oss butikkslasker. Har kun spilt Mass Effect-flerspillerdelen med gutta. Vi har det stort sett bare gøy ved å være sosiale, siden spillet i seg selv er litt slapt og buggete. Kan snakke mer om det senere. Jeg prøver å få ta igjen litt tapt spilletid denne ryggen og alle smertestillende har forutsaket meg.

Åja, glemte nesten å nevne ryggen. Som de fleste av dere lesere sikkert vet er jeg ryggoperert. Har hatt noen opp- og nedturer med ryggen og nervene i det siste, men i det minste (rim!) så er det mye bedre enn før operasjonen. Akkurat nå er jeg opptatt med årets påskekrim! Phoenix Wright Dual Destinies. Kan også komme tilbake til det spillet i en annen post.

Håper dere alle har hatt en brukbar påske, også vil jeg til deres fortvilelse prøve å få ut en ny post om ikke alt for lenge!

2017 og forbi!

​Denne posten gir samme følelse som man får av å vente på rektors kontor. Man gruer seg og vil gjerne få det hele overstått. Neida, jeg skal ikke slutte med bloggingen, så tørk av de smilene dere har der! Jeg er nesten bare litt nervøs siden jeg ikke ordentlig vet hva jeg skal skrive om lenger.

Jeg hadde helt ærlig tenkt å ha en post klar til nyttårsaften, men etter å ha skrevet de første avsnittene merket jeg at teksten ble upersonlig. Det skulle ikke mange justeringer til før den passet inn hos Secret Chest istedenfor; noe som resulterte til en oppsummering av 2016. Så da får man bare få en post nå. Bedre sent enn aldri… eller noe.

Jeg har lyst å prøve en ting. Dette blir helt nytt på denne bloggen, men jeg vil begynne med en liten podkast. Ingenting høytidelig eller episodisk; bare at jeg får litt pratetid med meg selv om meg og mitt… litt spillrelatert skal det selvfølgelig bli!

Jeg har innsett at enkelte ting ikke har gått sånn som det skulle i livet. Secret Chest fikk aldri det kjempeløftet konseptet og merkenavnet noen gang fortjente, men ting har blitt som de nå engang har blitt. Etter å ha kjempet meg igjennom en topp 20-film for favorittspill fra 2016 — med en operert rygg som gjorde ALT mye vanskeligere — innså jeg at det arbeidet ble mer for min egen del enn for noen andres.

Denne bloggen har alltid vært for meg. Jeg prøvde å presse folk til å lese her før, men jeg fant fort ut av at det ble slitsom for begge parter. En ting som også alltid var en del av motivet bak denne bloggen, var å kunne ha den som en slags «back-up»/«sikkerhetskopi» av min egen personlighet og livshendelser. Klart det kan være gøy å lese dette om 50 år, eller lese sammen med eventuelle fremtidige barn og klart det kan være nyttig i mimrestunder. Men en mørkere side av det kommer av min mor som døde 42 år gammel; og sinnet sitt lenge før det. Jeg vet aldri om jeg ender opp som henne, av hennes tilfelle eller noe annet grusomt. Jeg vil kunne ha dette stedet om jeg skulle begynne å miste taket. Det har alltid vært en del av motivet.

Jeg hadde tenkt å ramse opp litt hyggeligere ting i et mer typisk format, men etter så lang tid med stillhet følte jeg at dere — eller eventuelt bare mitt fremtidige selv — trengte en bekreftelse på at jeg ikke gir meg med denne bloggen uten videre. For alt jeg vet er det kanskje slik rosablogging som dette dere liker, men fra og med neste post skal jeg gå tilbake til standarden: selvmedlidenhet, retrospill-rosablogging og tørr humor uansett om dere vil ha det eller ei!

Det blir ingen bilder denne gangen, men om dere vil lese noe mer muntrere kan dere sjekke nyttårstalen min hos Secret Chest.

Ja, søren! holdte på å glemme å hilse dere nytt år! Dere får bestemme selv om det skal være godt eller noe annet. Jeg prøver å ha et fornuftig nytt år.

Vaksineblogging

Som tidligere nevnt skal jeg til Japan snart. I den anledning tok jeg noen forholdsregler så jeg ikke ender opp som i London – på sykehus. Fastlegen min satt inn noen 849 krs vaksiner i begge armene mine, og nå ligger jeg fasttjoret til senga og griner som den feite jentungen som jeg er.

Jeg har endelig klart det! Klart hva spør dere om? Om jeg har slanket meg? Nei. Ferdig med skolen og fått meg ordentlig jobb? Nei. Sluttet å være helt ubrukelig? Ikke riktig enda.

SAMSUNG CSC
Ikke noe mer Layton heretter!

Jeg har endelig fullført Professor Layton vs. Phoenix Wright: Ace Attorney! Etter seks fullblods Laytonspill, en fjollete film og den spin-offen er jeg ENDELIG ferdig med Layton for godt. Med mindre det kommer en ny Ace Attorney cross-over… får virkelig håpe det ikke skjer. Finner ikke noen dugelig norsk oversettelse av «cross-over». Overgang… samlespill… møtespill… kryss-over…

En annet ting jeg også har klart å bli ferdig med er Celestant-Prime! Det tok sin tid, mest fordi jeg hadde en kjempelang pause, men fant ut at nå er den bare ferdig. Kunne den vært bedre malt? Absolutt. Orker jeg? Nei, folk syns ikke det blir noe fint uansett, så hvorfor anstrenge seg? Selvmedlidenhet på sitt verste her.

SAMSUNG CSC
Ferdig? Får bare være det. 

Jeg tenkte å kanskje lage en anmeldelse av Paper Mario: Colour Splash. Vet det ikke er det spillet jeg håper på, men får bare være. Prøve å komme med noe til Secret Chest utenom teite spillquiz. Spillquizet gikk bra forresten. Virket som folk likte det, og høres ut som vi får lov å holde enda et arrangement.

wp_20160923_21_32_04_pro

Claire, Peter og meg selv klarte tilsutt å komme i gang med Warhammer Quest: Silver Tower. Etter 1,5 dag med lesning, research og spørsmål nede på Games Workshop klarte vi endelig å komme i gang. Jeg fikk til og med Arni og Martin til å komme over for å spille det! Jeg har bevis! Eller… jeg har et bilde av spillbrettet med figurene på. Får prøve å bevise det bedre neste gang! Om det skjer…

wp_20160924_23_05_41_rich

Begynner å komme i Halloweenmodus, kanskje man skulle gjort noe ut av det til tross for at vi skal feire Halloween på et fly i år?

Litt hytteblogging

Sommeren er endelig over og vi går mot kaldere tider i møte. Sånt er godt når man har «Spekkhogger» som mellomnavnet sitt. Får høre fra så mange om dagen at jeg bør passe vekten min. Er det så galt å drikke 8 liter med Dew og et par ostepopposer om dagen? Bare spøker… har ikke råd til sånt…(Skulle ønske jeg var feit på Dew istedenfor pasta).

Så skal man en tur til Japan i november da. For de av dere som tenker: «Jammen, Kristian er da ikke reiseglad». Nå vet jeg at ingen tenker det, fordi det er ingen som bryr seg om mine preferanser eller interesser, men det er sant at jeg liker godstolen i leiligheten. Ironisk nok skrives dette innlegget fra hytta i Telemark.

wp_20160914_17_18_47_rich
Liker ikke være med på hype, men fårikål er altfor digg å droppe!

Hvorfor Japan? Tja, de har jo en eksklusiv Mnt Dew der borte? Også har de… mat? Nudler og okonomiyaki er høyt oppe på favorittmåltidene mine, så da blir det nok bra. Pluss de har vel et par spilltitler jeg er «nødt» til å få tak i. Der ser dere – jeg har motiv for alt!

Høsten raser fremover i fullfart, og før mann vet ordet av det har et hopet seg en haug med spillanseringer i postkassen som man gjerne skulle hatt tid til å spille seg igjennom. Claire og jeg er på ekstra utkikk etter vitaspill om dagen. Det er praktisk talt bare NIS America og If Factory som kommer med fysiske spill der om dagen. Alt er dessverre bare japanske anime-jentergreier, men det er lov å håpe på noen gullkorn som Hyperdimension-serien blant alt hentaisøppelet.

wp_20160914_17_51_10_rich
Dette er omtrent det eneste man får til Vita i våre dager – og jeg kjøper det… PEGI 18!

Wii U har kun et annonsert spill denne høsten; Paper Mario Colour Splash… eller Color… Vil tro det er Colour hos oss, men så husker man Game Boy Color som også var Nintendo. Skjønner ikke hvorfor Nintendo må ødelegge Paper Mario-serien så fælt. Jeg er fullt klar over at de «må» differensiere mellom Paper Mario- og Mario & Luigi-spillene, men hvorfor må Paper Mario, som kom først, være den serien som må bøte? Kunne man ikke bare f.eks. hatt en tommelfingerregel om at Paper Mario er konsollspill, og Mario & Luigi er håndholdt? Bortsett fra misfosteret Sticker Star har jo nesten dette vært tilfelle! Blir vel ikke nyansert nok for Nintendo da.

Spiller for øyeblikket Professor Layton vs. Ace Attorney: Phoenix Wright. Stusset over at illustrasjonene i opplæringsdelen var av den originale 3DS-en – til tross for at spillet kom ut i 2014. Kom så på at jeg hørte om spillet rundt 2010, og at det ble lansert i Japan 3 måneder før XL-en ble introdusert. Kan ikke tro jeg kun var 20 år da jeg ventet på dette spillet, og forhåndsbestilte meg det og  kom meg søren ikke i gang før 2 år etterpå… tiden flyr virkelig.

Vil bare nevne at vi har spillquiz med Secret Chest snart. Dette er i samarbeid med Gjøvik Popkult, så kan jo hende at folk liker det vi kommer med? Hvem prøver jeg å lure? Om du skulle være interessert, så sjekk ut Popkult Gjøvik sitt arrangement på Facebook.

Noen raske mobilbilder fra hytteturen. Hele dette blogginnlegget er laget med 950 XL og Continuum. Følte jeg måtte nevne det! Viktig!