Barndomsdrøm

Det er kanskje litt tragisk å ha denne overskriften med det innholdet jeg skal komme med, men dere er ikke stort bedre selv som kaster bort tiden deres på å lese dette!

Sommerens vante gang inneholder stort sett Mega, men så har man disse søndagene som holder liv i en utslitt sjel. Uheldigvis for dere så gir disse søndagene meg krefter til å skrive litt mer skit for deres åsyn.

Ved hjelp av min største bidragsyter har jeg endelig klart å få fingrene mine i Tombi-spillene til Playstation! For de av dere som tenker: «Jada, jada. Enda flere spill til den utrolig teite samlingen din. Vi skjønner tegningen!», har jeg en ting å si; dette handler om å utvide samlingen min–! Jeg mener… dette har jeg faktisk ventet på siden jeg var liten gutt!

Jeg er ikke helt sikker på hva de vil fram til i den norske beskrivelsen. Spør de meg om noe, eller konstanterte de noe?
Jeg er ikke helt sikker på hva de vil fram til i den norske beskrivelsen. Spør de meg om noe, eller konstanterte de noe?

Jeg kan fremdeles huske Fredrik og meg selv hadde noen demodisker med Playstation-spill mens vi var små. Vi spilte Medievil, SpyroIncredible Crisis, Disney’s Hercules the Video Game; de diskene hadde alt en liten gutt, som i utgangspunktet aldri klarte å komme seg i gjennom verden 1-1, kunne drømme om.

Men det var en demo som var unik. En som hadde en veldig «rar» grafikk for oss som var vant med Nintendo 64 og Playstation – nemlig Tombi!. Dette var et spill som hadde sjarm, spillmekanikk og den teiteste hovedpersonen vi noen gang hadde sett. En huleboer med rosa hår og grønn bukse. Hadde det ikke vært for denne karakteristikken hadde neppe jeg eller mange andre husket Tombi.

Tatt med et PSP-kamera. Oser kvalitet.
Tatt med et PSP-kamera. Oser kvalitet.

I motsetning til de andre demoene på disken, varte Tombi! ganske lenge. Vi kunne spille og spille til vi ble blå… rosa, og vi følte vi alltid oppdaget noe nytt. På grunn av Tombi! endte vi med å spille den demodisken langt mer enn mange av de andre spillene vi hadde på den tiden.

Jeg husker også veldig godt at jeg og Fredrik «var på samvær» hos Fatter’n på denne tiden. Han bodde i Slemmestad, mens vi bodde i Tromsø. Det skal ikke legges skjul på at jeg og Fredrik ønsket å være nede hos han, og vi var veldig triste og lei oss de dagene vi skulle reise tilbake til Tromsø. Jeg husker fremdeles at vi pleide å stirre på klokka mens vi byttet på kontrollen for å spille Tombi slik at tiden skulle gå saktere og vi kunne være hos Fatter’n «litt lengre».

Snapshot_20150628_151529

Mens jeg ventet på å motta Tombi i posten nå nylig, fant jeg fram den gamle demosamlepakka som hadde ovennevnte spill. Jeg fyrte opp disket, men det skjedde ingenting. Den var mildt sagt ripete. Fant fram Zalo og vasket disken i håp om at det skulle hjelpe, slik vi pleide å gjøre i gamledager da diskene var vrange. Jeg poppet spillet inn i PS3-en og Playstation «1»-logoen og -lydeffekten dukket tilslutt opp.

Snapshot_20150628_151328

Det var som å reise tilbake til 90-tallet. Dette var ting man hadde brent i bakhodet som man aldri var blitt dratt frem i ettertid. Menyene, melodiene, reklamene. Slike ting kan man ikke mimre om; dette er noe man er nødt til å oppleve selv. Jeg fikk en tåre i øye, for der satt jeg plutselig tilbake i sofaen i Nilsemarka året 1998. Den gangen Mamma levde. Den gangen Fredrik og jeg faktisk gjorde ting sammen. Den gangen vi satt der med videospill for å glemme at vi måtte tilbake og la Pappa være igjen. Halvkvalt begynte jeg å spille Tombi, og den følelsen jeg satt med igjen den varme sommernatten vil jeg aldri glemme.

Dette var som å reise tilbake i tid.
Dette var som å reise tilbake i tid.

Jeg visste allerede som liten gutt at Tombi! var et spill jeg måtte få kloa i, men spillet var så sjeldent og så dyrt at den forsvant vel i glemmeboken selv etter at jeg begynte å samle. Ved en ren tilfeldighet var det en nordmann som la ut Tombi! 2 på eBay. Jeg hadde aldri sett en nordmann legge ut noe på eBay, og jeg trodde aldri det skulle være Tombi heller. Jeg tok dermed en tur til nettsiden jeg ikke kan fordra – Finn.no. Etter mye leting og mye krangling fikk Claire tilslutt tak i 1 & 2 til en uhyrlig sum fra to forskjellige selgere.

Jeg var mildt sagt i ekstase da jeg endelig fikk spillene, så jeg feiret anledningen med en liten film:

Hvis jeg overlever denne uken også skal jeg nok gi lyd fra meg på søndag. God sommer enn så lenge!