En begynnelse

Etter noen uker bak sofaen med Wii U og Fire Emblem på 3DS, bestemte jeg meg for å få opp noen av spillene mine. Tok meg omtrent 20 minutter, så det var ikke så anstrengende egentlig. Etter å ha kommet meg opp av sofaen, kunne jeg begynne på det jeg reiste meg opp for, å stable spill opp fra forskjellige kasser. Dette tok omtrent halvparten av tiden, altså 10 minutter.

SAMSUNG CSC

 

Nå er ikke alle spillene framme enda, som blant annet Wii U-spillene som var for tungt å ha med seg i en den 20 minutters sofa opplevelsen. Game Boy(Color)/Advance spillene har ikke kommet fram, for jeg vet ikke hvordan jeg skal stille dem opp. Nintendo 64 spillene kommer! Hvis dere trykker på bildet, så får dere et med større oppløsning så dere kan se de navnet på de aller fleste titlene 😉

Noen dere vil at jeg skal gjennomgå og legge ut her?

 

Til en viss grad ferdig

For de av dere som kom til å bli vandreløse sjeler etter å ha lest forrige bloggpost, har jeg velsignelsen deres her. Dette var nok like nervepirrende for dere som det var for Star Wars-fansen å se episode V på kino, som ble sittende igjen og lurte på hva som skjedde med Han Solo. Vel, her er det som skjedde med PC-en til Martin!

Vi bestilte et m-atx hovedkort til han. For de av dere som ikke svetter like mye nedi en mørk kjeller som meg, betyr det bare at hovedkortet er veldig lite. Vi fikk med oss Stian, min lillebror, med på byggingen noe som var mer behjelpelig enn Martin selv. Etter litt hammer og spiker, satt nye hovedkortet hans på plass. På grunn av størrelsen hadde vi ikke mulighet til å sette tilbake blant annet et av grafikkortene, eller koble til alle harddiskene siden det var så lite med plass, men hey. Om man bare skal spille kabal så går det nok bra. Bare å kjøpe seg et 7990 så får du to kort til plassen av ett 😉

Seiersseremonien forgikk hos NamNam, Slemmestads lokale kebabsjappe, som lever av Larsen som stamkunde. Martin prøvde å være tøff, og skulle bare ha seg en is, men den smeltet veldig fort av den varme utstrålingen av kebabtårnene til meg og Larsen.

Poké-aften

I dag tenkte jeg å begynne med noen andre enn meg selv, ja jeg er ikke så selvsentrert. Kristian Larsen bestod X-Run, som er en eller annen eXtreme løpegreie for folk som er godt trent. Gratulerer til han for god innsats og en masse mot for å gjennomføre dette!

Tilbake til noe viktigere, moi. Hovedkortet til Martin ble defekt i forrige uke, og jeg tok meg av returprosedyren. Selvfølgelig så hadde enten Martin & Co.(aka. Larsen) eller Komplett, selv klart å bøye en pinne inne ved hovedkortet, så JEG endte med å få skylda for det hele 😛 Uansett ble utfallet at Martin stod uten hovedkort, noe som trolig ville øke kriminaliteten nedi Hyggen med x antall prosent, i og med han ikke hadde noe bedre å gjøre uten PC’n sin.

Dermed tok turen tilbake til Slemmestad, gravde fram Kristoffers gamle LGA 1155-hovedkort og begynte å surre rundt inne i kabinettet til Martin på Fredrik sitt rom.

Selv om Martin ikke gjorde noe som helst, virker han ganske engasjert
Selv om Martin ikke gjorde noe som helst, virker han ganske engasjert

Vi kom ikke fram til noe, PC’n skrudde seg på, lagde lyd og suste med masse lys, men uansett hvor mange pakker med ostepopp og brus vi spiste og drakk, kom ikke noe skjermbilde opp. Den beste ideen vi kom fram til i alt transfettet, var å ringe Arni. Selv med direktesending via Skype, så kom ingen av oss fram til noe annet enn at vi hadde for lite brus.

Men dette stoppet ikke oss fra å ha en kul kveld, sånn bortsett fra at Larsen hadde så vondt i ryggen og orket ikke. Orker X-Run, men ikke å spille med oss en lørdagskveld, men jeg og Martin hadde det DRITFETT VI!

Vi tvang Larsen med oss ned til Hyggen, hvor Martin skulle hente en pakke han hadde bestilt fra eBay. Da vi kom fram til «Buseveien» som det faktisk het, viste det seg nemlig å være intet mindre enn en Game Boy Color! Kveldens skjebne var skrevet over denne leveransen, så Martin og jeg kastet Larsen av i fart, stakk inn på rommet hans da vi kom til Heggehøl og tok link-kabelens hans og stakk deretter inn til Oslo.

Stikkord her er: Kebab, Pokemon og ingen PC med hovedkortproblemer. Det ble en lang kveld med Nintendo 64, Pokemon Stadium og Game Boy Color med Pokemon Blå og Rød. Et bilde beskriver mer enn 1000 ord, så jeg sier ikke mer enn dette 🙂

PS:

Jeg trenger ikke noen honnør for å ha distrahert Martin vekk fra Hyggen den natten. Det er enhver borgers plikt å sørge for orden og hjelpe andre i nød!

En kveld med mening

Artig liten greie. Fant fram Super Mario Land til Game Boy, og la merke til at topppoengsummen ikke lagra seg. Prøvde å lirke løs den mønsterløse skruen, men til ingen nytte. Så kom jeg på gamle smelt-tuppen-av-en-penn-trikset. Fant fram en penn, demonterte den og skulle til å begynne, idet jeg fant ut at jeg ikke hadde fyrstikk eller lighter -.-

Men engang speider, alltid sp– pyroman! Er det en ting man kan etter 9 år i speider’n er det å lage flammer 😉 Det hele ble gjort forsvarlig oppi en vask, så ingen fare for noen brann ^^

Det beste var da jeg åpnet dekslet, fant jeg ut at det ikke skulle være noe batteri der XD

Noen som kan gjette hva annet jeg har på lur under Super Mario Land?

PS4 eller Xbox One?

playstation-4-console

Advarsel: Vil inneholde selvpromotering, geeky skryting og show off.
Fra gammelt av har jeg og bruder’n hatt Nintendo og Playstation side om side. Aldri hadde vi hørt om Sega, annet enn Pinsvinet Sonic som gikk på TV, og ikke brydde vi oss noen gang om Xbox da den kom ut heller. For oss kids var Xbox: «En svak PC på TV-skjerm.»

I alle mine år som Nintendo Fan Boy har jeg aldri vært så engasjert i konsoll som jeg er nå. Ja jøss, Game Boy med farger var helt konge, og mer sittesår enn hva man fikk av Super Mario 64 har jeg aldri hatt, men dagens spill er mer mangfoldig enn det det var tilbake på 90-tallet. Den gangen måtte man være en svett nerd i en mørk kjeller for å være engasjert gamer. I dag kan man stå fram som gamer, og ingen er dømmende lenger. Er stygt å le og peke på svette nerder idag, med et så politisk korrekt land vi har. Spill er mer for alle nå, og man trenger ikke, jeg gjentar, trenger ikke nødvendigvis være en hvalross for å spille… Ikke nødvendigvis *oink*.

Nå fikk jeg, i anledning Gamescom, testet både Xbox One og PS4, og her er hva jeg har å komme med.

Xbox One

Under Xbox One Vip Party

Da jeg var med Spillfeber til Tyskland, var vi de eneste fra Norge som ble invitert til Microsoft sitt Xbox Vip Party (Kan legge ut bilder siden). Der var et ganske så overdådig opplegg, med Xbox One-piker og konsoller absolutt over alt. Her fikk man mulighet til å valse i lanseringstitler, mens man hadde en eller annen tysk PR-konsulent hengende over deg, for å overbevise deg om at dette spillet var bra. I noen tilfeller var dette nødvendig, men aldri behjelpelig, om dette ga noen menig.

Kontrollen fikk meg til å gå rett tilbake til barndommen. Ikke på den nostalgiske måten, men på den fæle måte med at kontrollen føltes for svær for handa mi, selv om den egentlig ikke var det. Grunnen til dette var plasseringen, eller misplasseringen av kontrollspaken. Den var plassert relativt høyt opp på kontrolleren, så man ble tvunget til å strekke på tommelen for å nå spaken. Litt samme opplevelsen man hadde med originale Xbox-kontrolleren.

Lanseringstitlene virket sånn midt på treet. Min favoritt der var «Ryse: Son of Rome». Gladiatorspill med «300» saktefilm-effekt. Ellers hadde man kjente titler som Forza som hadde sugen grafikk, tilnærmet lik Xbox 360 versjonen. Dead Risning 3, FIFA 14 med eksusivt innhold. Peggle 2 som er et vanvittig dypt og nervepirrende utenom vanlige dimensjoner. Alt i alt så grafikken kurant ut, men hadde den veldig ofte med å droppe FPS’n betraktelig. Nå har Microsoft klokket opp CPU’n fra 1.6 til 1.75 GHz, og gitt GPU’n en boost fra 800 til 853 Mhz. Tror ikke dette er løsningen, men det vil nok hjelpe litt på problemet.

Designet er ganske fresht på Xbone (Det er det jeg kommer til å referere til når jeg snakker om Xbox One framover, siden jeg ikke får lov på Spillfeber), og kontrolleren ser bare macho ut. En ting som også var greit med Xbone, var Kinect-kameraet. Det responderte bra, god bildekvalitet og ser for meg mange gode nyskapende titler med denne funksjonen. Eneste problemet med Microsoft, var da man trodde du hadde tørket av seg dritten de hadde dreti på låret sitt, tok de å skøyt en kule i foten istedenfor, ved blant annet å gjøre Kinect frivillig, og usette lanseringen i Norge til neste år.

Ja, mange ble sikkert veldig glad da man fikk nyheten om at Kinect blir frivillig, og ikke nødvendig å ha kameraet koblet til konsollen i det hele tatt. Det jeg tenker om dette, er at Kinect kommer til å bli en gimmick som ikke utviklerene kan regne med at spilleren har lenger. Så da blir de nødt i mange tilfeller, å boikotte den ene sjangsen gamere hadde til å se seg selv, og all svetten de produserer nedi den mørke kjelleren.

Playstaion 4

Foto av Per Morten Mjølkeråen
Foto av Per Morten Mjølkeråen

Sony var ikke like generøse, eller desperate, som Microsoft var, og inviterte oss bare til pressekonferanse. De som faktisk lot meg prøve PS4, de to gangene jeg fikk prøve konsollen, var ingen andre enn selveste EA. Det var store titler som Battlefield 4 og Need for Speed Rivals som ble prøvekjørt. Det var ingen overvelmende grafikk forbedring, men NFS:R kunne iallefall vise fram noe oppgradering på det planet i forhold til Forza. Battlefield imponerte en god del mer, med å holde 60 FPS gjennom hele kampen. Da har den iallefall tatt igjen Game Boy som hadde 59.7 FPS tilbake i 1989, noe PS360 ikke kunne skryte mye særlig av.

Kontrolleren føltes herlig å holde, hadde en god tyngde i forhold til PS3 sin, som etter min mening har vært for lett i vekt. Spakene hadde en utforming som bare glødet:»Velkommen til PS4 spa, herr Kammerstens tomler.» De var fantastiske, at noe så enkelt og så digg ikke kom for mange mange år siden. Man fikk et godt grep om kontrolleren, men allikevel en slags følelse at kontrolleren var billig. (Ingenting i forhold til Wii U-spillbrettet!)

Konklusjon
Dette ble noe overflødig, og for dere som ikke har prøvd streverne, vil ikke dette blir noen god kilde for endelig avgjørelse, men heller en liten veileder. Så *trommerull*, var min avgjørende avgjørelse kommet. Den konsollen jeg mener vil bli best nå ved juletider(Xbone kommer neste år!) er…

Trollololol!!!111oneonexboxone
Trollololol!!!111oneonexboxone

Serien går til mitt hjertebarnsmerke, Nintendo Wii U. Er det en ting jeg misliker så er det at folk ikke regner med Wii U som neste gen. konsoll. Grafikk er ikke alt ved en konsoll. Hvis det var slik man skulle tenke, så ville jo PS4 med sin 50% sterkere GPU, være et skritt lengre enn Xbox One? Ja, Wii U er ikke helt klar enda, og det har hardbarka fans fått lide for istedenfor Nintendo selv. Dette er trist for oss, men med Nintendos storsatsning på spill i høst, vil Wii U ha et bedre underholdnings potensiale enn PS4 og Xbone. Hvem det blir å gjøre det bedre utover neste år gjenstår å se… Fra den svette mørke kjelleren jeg skriver denne posten i fra.