Hurra for tilbakevendingen

Heisann folkens, det er meg! Dere husker meg vel? Jeg er den fyren som plager dere mer teite bloggposter! Hvilke bloggposter? Godt spørsmål…

Av en eller annen grunn så syns jeg 17. mai er en fin anledning å skrive på – og hvorfor vet jeg ikke. Jeg har ikke skrevet noe dette året, og så finner jeg ut at jeg vil plage dere akkurat denne datoen? Da får jeg bare begynne.

Varmen om dagen er helt grusom. Midt i eksamenstiden så skal pollen og hetebølge slå til for fullt. Det er som om skolevesenet prøver å vaske bort svake gener ved å la pollenallergikere og astmatikere lide seg igjennom helvetessesongen; og dømmes med samme sensurkriterier.

Rislapper til frokost. Må man adlyde kalorier — så må man adlyde kalorier.

Vel, selve 17. mai gikk til noe langt viktigere enn eksamen: dyr mat og videospill!

Startet dagen med noen semitradisjonelle rislapper med egge- og ørretsalat, deretter en Sonic Chillidogs med «gullringer» til middag, for så å fullføre det hele med jordbær i fløte.

Man tok seg også tiden til å spille litt Sonic Adventure 2 som man har gjort hvert år siden spillet ble lansert. Kanskje en merkelig 17. mai-tradisjon, men dagen blir ikke den samme foruten. Jeg prøvde først å spille SA2 igjennom Steam Link på storskjermen, men du vet… Sega og PC-porter for en del år tilbake fungerte ikke alltid så bra. Så jeg endte med å blåse støv av Dreamcasten og hadde meg en fortreffelig spillopplevelse med VMU-skjerm og vibrasjonskloss. Arni er fast bestemt på at det spillet suger i disse dager, men jeg finner det fremdeles veldig attraktivt å spille selv i dag.

Etter mye styr tok man bare fram Dreamcasten. Litt dårlig bilde, men hvem leser dette innlegget uansett?

Akkurat nå sitter jeg på tog fra Drammen til Skøyen etter å ha besøkt Fatter’n på sykehus. Står ikke så altfor bra til med han om dagen, men han er i alle fall ved mot. Toget her derimot har ikke mot til å kjøre i det hele tatt fordi det er et tog som har stoppet foran oss. Hvordan NSB ikke har gått konkurs er nesten litt forbi meg (jeg skjønner hvordan altså… det er fordi tomskaller som meg aldri lærer og fortsetter å bruke dem).

Det har jo selvfølgelig skjedd en del siden forrige gang jeg skrev, men det er så mye at jeg vet ikke hva jeg skal nevne. Sebbe, Silke og jeg var på retrospillmessen hvor de to fikk møte Charles Martinet og jeg fikk deltatt på King of Fighters ’98 turnering etter å bli nektet inngang til KoF XIV. Jeg har også stormet meg igjennom alle God of War-spillene (med unntak av den Java-greia) og spilt God of War 4 med Claire. Kule spill, men det siste er definitivt det beste pga den Norrøne mytologien.

Sonic Chillidogs med «gullringer». Når man først har en føkked up Sonic-tradisjon så kan man gå mila ut.

Og ja, jeg fikk sluttet hos Coop etter 10 år i arbeid der. Ryggen tålte ikke mer, så nå fokuseres det på å fullføre BI og finne seg noe litt mer avlastende jobb.

Vet ikke når jeg kommer med neste post. Har ikke vært i spesielt godt skrivehumør, og jeg vet ikke om det forandrer seg med det første. Men ville bare plage dere med å nevne at hvalrossen her er i live, og jeg har ikke tenkt å gi opp bloggen enda!

Har dere hatt en grei 17. mai-feiring? Og god pinse!

Pre-Halloween 2017

Halloween er liksom den årstiden vi i Norge ikke bryr oss spesielt om. Ja, så lenge man ikke er mellom 16-30 år, fjortis, utdannet på BI eller har alkoholdrikking som hobby. For dem er det nemlig høysesong for fester og dristige vampyrkostymer. «Alkoholdrikking»… det høres ut som jeg ikke vet hva jeg prater om. Når sant skal sies så gjør jeg ikke det. Men noe jeg derimot jeg kan noe om så er det dataspill. Det fikk meg til å tenke om fatter’ns berømte sitat: «Det er litt trist at dere dedikerer livene deres til videospill, men fortsetter å tape på alle spillquizene dere er på». Ikke siter meg på det sitatet er dere grei.

Sånn bortsett fra hvor «skummelt» dårlig jeg gjør det på Magnus og Jon Cato sine spillquiz, har jeg ikke mye annet Halloween-relatert å komme med. Det er liksom ikke mye man får gjort når man er ryggoperert uansett. Ja, søren det glemte jeg å nevne. Jeg ble ryggoperert for andre gang nå i oktober. Håper det går bedre denne gangen, for nå er jeg grådig lei!

Selv om man ikke kan gå så mye, og spesielt ikke skikke leiligheten i stand til noen spesiell Halloween-sammenkomst, må man finne på andre måter å feire anledningen på. Hva er bedre da enn videospill? Mye annet sier dere? Pøh, hva vet vel dere? Jeg bruker omomatipoetikon i setningene mine, så jeg har skikkelig peil!

Jeg har alltid vært litt svak for skrekkspill; eller skumle ting generelt. Zombier er det aller verste jeg vet. Jeg har klemt hånda til flere jenter mens jeg har sett på filmer av disse vanndøde skapningene. Jeg fikk nesten panikkanfall da jeg prøvde alfaen til A Hat in Time — A HAT IN TIME!

Så kluet for Pyse-Kristian er å finne spill som passer Halloween, men ikke er for skumle for en 120kg reddhare. Jeg har spilt Luigi’s Mansion 1 og 2, så er «redd» for at jeg må stryke de fra lista.

Jeg skal fortelle dere om hva det ble til snart! Jeg har nemlig noe mer jeg vil fortelle dere, men tar det i samme slengen med hva denne dagen gikk til. Dette ble uansett verdens mest meningsløse og bortkastede posten noensinne…

Hei og hå!

Heia bloggen! Koselig å være– *guuurp*

Nei, sånn er det ikke på denne bloggen! Her skal man være introvertiske svette nerder uten følelser som kan beskrives med enn tre bokstaver: Sur, fæl, hul, lur og kul. Gjerne kom med flere om dere har.

Hater hvordan jeg neglisjerer denne bloggen om dagen. Neglisjerer – jeg tror hjernen min svikter meg pga. smertestillende, og da tyr jeg til snobbe ord for å berolige meg selv om jeg ennå har kapasitet i knollen. Husker Mutter’n begynte å tulle litt med… ja, grammatikk, ordoppbygging og generelt sett alt. Mindre håndskrift også, men det ser man jo ikke til noe her 😛

Ble litt skeivt, men vanskelig å ta et skiklelig bilde innenfra PC-en din mens man bøyer deg over kabinettet :P

Skal ikke bruke bloggen for å stadfeste at jeg er hypokonder, og heller prate litt om spill. Det er mange steder jeg kan begynne, og det vil bli mye ekskludert siden det faktisk nærmer seg et halvt år siden jeg skrev sist. Ja, okey 17. mai er ikke et halvt år siden, men tiden har flydd siden da.

Jeg nevnte så smått i tidligere bloggposter at jeg skulle komme tilbake til Phoenix Wright: Dual Destinies og Mass Effect Andromeda. Jeg kan trygt si at PW:DD var knall, men oppfølgeren Spirit of Justice var enda bedre! Det er så tilfredsstillende når en oppfølger faktisk følger opp… sånn på en god måte. Kunne skrevet «… på upåklagelig vis.», men da lever man seg litt vel inn i Ace Attorney-serien. Andromeda floppet. Dårlig. Grusom. Påklagelig…? Siden det liksom er omvendt av upåklagelig? Bioware skøyt seg selv i foten da de offentliggjorde at spillet ikke var riktig ferdig; ETTER at spillet hadde blitt lansert!

Jeg har jo ikke nevnt Switch spesielt mye her – i alle fall ikke utenfor podkasten. Jeg kan jo kanskje skrive en anmeldelse av den neste måned når det da har gått et halvt år siden lansering. Jeg har en del positivt å nevne om konsollen – og mye dårlig. Likte nesten Wii U litt bedre om man sammenligner lanseringene deres etter min mening. Hadde lyst å bruke tankestrek eller komme mellom «deres» og «etter» i forrige setning, men komma virket ikke helt riktig, og tankestrek har jeg alt misbrukt igjennom denne posten. Jeg regner med at dere tenker at prioriteringen bør fokuseres mer på alle de andre grammatiske feilene mine her.

Det har også blitt snublet over en konsoll som heter «Retro Freak». Ja, det er navnet dens. En sånn «liksom» konsoll som spiller av retrospill, og har spor for kassetter til hele 12 forskjellige konsoller. Det er ikke direkte løgn, men det er jo ikke direkte sant heller. Men må få presisert at jeg elsker den konsollen. Føler den imponerer støtt. Skal skrive mer om den senere, og trolig forsøke meg på en videoanmeldelse hos Secret Chest. Syns 2017 har blitt det store retro-året. Underskrevne som blant annet driver en retrospillblogg har (hypotetisk) bidratt til hysteriet. SNES Mini-diskusjonen tar vi siden.

Tenker det holder for denne gang, og jeg kommer ikke til å love noen nærliggende fremtidig post/innlegg. Ryggproblemene mine har eskalert seg siden sist jeg nevnte det, så må få ordnings på det som man sier. Går bra for de av dere som utrolig nok har lest så langt… og bryr seg om min velvære…? Prøver ikke å unnlate å skrive om problemer. Vil bare ikke at dette skal bli trist(ere) sengelektyre enn nødvendig, men det kan jo virke som jeg prøver å ha en perfekt liv-Instagram-fasade her. Uansett så ses vi!

Satt oppe til kl 03 nå og fikset Lost Planet 2 på PC-en. Tok noen bilder i full fart bare for å poste her nå. Ble styggdårlig resultater, men nå gidder jeg ikke mer! Natta! Ønsk meg en god bursdag.

Ha en 17. mai

Ja, det nok en gang 17. mai, en dag jeg har av en eller annen bisarr grunn valgt å skrive på. Er litt usikker på om jeg holder denne tradisjonen ved like, og jeg gidder ikke lete igjennom bloggen for å sjekke det opp. Låter bra når selv forfatteren ikke gidder å lese en folketom blogg.

Hva? Et rent kjøleskap som ikke er radioaktiv? Hva slags prioriteringer er dette?! Alle spilla mine har da ikke plast rundt seg! (Alkoholfri cider dere ser på bildet)

Det er snart lansering av Fire Emblem Echoes. Jeg er alltid spent på nye FE-spill, men synd jeg ikke har den allerede nå denne fridagen. Egentlig en grei ting, for jeg har nemlig en tradisjon denne dagen; og det er nemlig å spille Sonic Adventure 2: Battle på GameCube(Spilte det på Steam denne gangen). Det har jeg gjort siden Nilsemarka-tiden, og det begynte sammen med Kenneth. Når vi er inne på Sonic; hva søren har det gått av Sonic Team?! De inkluderte en karaktergenerator i Sonic Forces! Blir det en haug med «Cinos the Dark Hedgehog som er Sonics fortapte lillebror»-senarioer — som også blir offisielle vel og merke!

Rislapper, hjemmelaga rekesalat og røkt laks.

Jeg har fremdeles ikke funnet Kirby, så er snart nødt til å legge inn håndkle. Om spillet er her så dukker det vel opp innen man flytter ut antar jeg. Ikke at jeg hadde tenk å spille det med det første, for nå om dagen er jeg opptatt med å spille Phoenix Wright HD trilogien.

Jada, jeg har spilt igjennom spillene før, men ikke i «HD» og der er jo over 10 år siden det første spillet. Jeg husker kanskje hvem den egentlige skurken er, men resten av historien er litt mer tåkete. Men det er kult å komme på under spillingen at «her skal jeg bruke det beviset» og «her er det en felle» osv. Litt kult at det ligger slikt i bakhodet på denne gamle karen enda.

Sonic Chilligdog… mangla «gullringene» fordi jeg glemte å kjøpe olje. Hvor skal jeg få i meg de overflødige kaloriene nå?!

Dette ble ikke akkurat en 17. mai-tale, men jeg er glad i å opprettholde tradisjoner. De gangene vi har dratt på hytta, og Fatter’n ikke vil spise pølse med postemos første kvelden, blir jeg fremdeles furten. Tradisjoner er til for å holdes, eller skapes. Det viktigste er at man selv har det gøy og hyggelig. Derfor valgte jeg Sonic på 17. mai, fordi å stå ute i et bråkete russetog og lignende blir noe obligatorisk når man engang skulle få barn. Nyter ting på min måte mens jeg kan!