Du vet når du føler deg litt stressa og liker å være ute i litt god tid? Godt, for da vet du hva slags følelse jeg snakker om.
Jeg skulle ut av leiligheten for å dra på menimghetsråd i Slemmestad. Hadde fått e-post om å lese igjennom tilsendte dokumenter før 5. mars, så passet jo bra og dra da. Bussen gikk 1801, men spaserte ut døra 1740 for å være ute i god tid. Først kom det en 31 buss, stappa full og det strømte ut folk. I det jeg skulle ombord lukket sjåføren døra, og ville ikke åpne da jeg trykte på døråpneren.
Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg var ute i god tid, og snudde meg mot mannen som stod ved siden av og sa «Det der var sært.» Frogner-typen så brydd ut over at jeg hadde snakket til han, og bare så på meg og svarte ikke. Mens jeg var i min monolog med Frogner-typen, gikk jeg ombord på neste buss.
Fant meg en komfortabel ståplass, og var opptatt med telefonen, ja som forresten er ganske ny! Nokia 1520 er et vindunder på hele 6″ og sørget for et jeg ei en titt i vinduet tok. For da ville jeg ha sett at jeg gikk ombord på feil buss.
Jeg hoppet av på første bussholdeplass og så at om jeg ventet på neste buss som skulle ta meg tilbake, ville jeg ikke rekke Lysaker-bussen til Slemmestad. Men jeg var i nærheten av Skøyen, så siden jeg hadde satt av såpass med tid, så kunne jeg avkjære bussen på veien til Lysaker.
Jeg rakk til og med ruten før absolutte siste nødløsning, så jeg hadde god tid som bare det. Jeg karret meg til en enda mer komfortabel ståplass på 252 via Billingstad, med en labrador logrende ved siden av meg som virkelig får en astmatiker til å sette pris på lange kollektivreiser.
Da man endelig passerte Furua og fikk tilbake 3G-dekningen, rant det inn e-post. Jeg var nokså bilsyk av melkeruta via Billingstad, og hadde nok med å fokusere på gule linja i midten av veien. Da jeg hoppet av bussen ved Eternittveien, så jeg at det var innkalling til meninghetsrådet 10. mars som hadde tuklet seg inn i innboksen min. Snakk om å være ute i god tid.